Historisk arkiv

Statsbudsjettet 2022:

Et budsjett for vekst, omstilling og bedre inkludering

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Norsk økonomi er ute av krisen. I statsbudsjettet for 2022 prioriterer regjeringen tiltak som ivaretar bærekraften i samfunnet vårt. Vi tar oljepengebruken ned til normale nivåer, hjelper de som ble rammet av krisen og legger til rette for nye jobber, det grønne skiftet og økt kompetanse.

– Med samarbeid og handlekraft har vi håndtert den bratteste økonomiske nedgangen siden andre verdenskrig. I 2022 vil aktiviteten være høyere enn normalt, jobbmulighetene gode og nesten alle voksne vil være vaksinerte. Med fortsatt god beredskap i helsetjenesten og felles innsats skal vi sammen legge pandemien bak oss, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Vi anslår at veksten i økonomien vil ligge høyere enn normalt også i 2023 og 2024.   

Sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge er nå høyere enn før pandemien og den høyeste siden 2012, mens korttidsinnvandringen ligger vesentlig lavere. Flere næringer melder om at det er vanskelig å få tak i arbeidskraft med riktig kompetanse.

– De siste månedene har det blitt skapt rekordmange nye bedrifter i landet vårt. Vi må unngå at mangel på kvalifisert arbeidskraft blir en flaskehals for videre vekst. Vi vil derfor fortsette den sterke satsingen på kompetanse og utdanning. I tillegg legger vi vekt på å ta med oss det positive momentet som oppsto i krisen; raskere utvikling i retning av et grønnere og mer digitalisert samfunn, sier finansministeren.

Nett-tv Pressekonferanse om statsbudsjettet for 2022

Se sendingen her

Se sendingen her

I neste års budsjett legges det opp til å bruke 322,4 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond utland, tilsvarende 2,6 prosent av anslått kapital i fondet ved inngangen til neste år.

– I dette budsjettet vil vi ta pengebruken ned til et mer normalt nivå. Å ligge godt under 3 prosent av fondet er fornuftig når farten i økonomien er god. Det gir oss en nødvendig buffer mot usikkerheten som ligger i at verdien på fondet også kan falle, og vi er bedre forberedt til å møte eventuelle nye tilbakeslag og kriser, sier finansministeren.

Selv om Norge har klart seg bedre gjennom pandemien enn de fleste andre land, er det også grupper i samfunnet vårt som er hardt rammet. De vil trenger hjelp også i 2022. Regjeringen prioriterer derfor tiltak som å tette kunnskapshull, hjelpe de som sliter og legge til rette for at enda flere inkluderes i arbeidslivet.

– Krisen rammet skjevt. Regjeringen har som mål at denne krisen, i motsetning til tidligere kriser, ikke skal føre til at personer blir stående varig utenfor arbeidslivet, sier finansministeren.

Dette er de viktigste tiltakene:

I statsbudsjettet for 2022 prioriterer regjeringen tiltak som:

  • legger til rette for flere nye jobber i private bedrifter
  • hjelper de som fortsatt er rammet av krisen
  • bidrar til at folk og bedrifter har kompetansen de trenger
  • setter fart på omstillingen mot et grønnere og mer digitalisert samfunn
  • legger til rette for trygge og gode liv over hele landet
  • bidrar til god pandemiberedskap, blant annet gjennom å sikre tilgang til vaksiner, smittevernutstyr og legemidler.

Norge svarte på koronakrisen med kraftfulle tiltak for å trygge arbeidstakere og bedrifter, men også med omstilling og innovasjon. Vi har tatt store og viktige steg i retning et grønnere og mer digitalisert samfunn.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

 

Mrd. kroner1

 

 

 

 

2020

2020

2021

2022

Privat konsum

1 496,4 -6,9 4,0 11,1

Offentlig konsum

905,6 1,7 3,9 -0,2

Bruttoinvesteringer i fast kapital

907,0 -3,8 0,9 -0,4

Herav: Oljeutvinning og rørtransport

180,8 -4,1 1,0 -14,4

   Bedrifter i Fastlands-Norge

313,6 -6,1 0,9 4,4

   Boliger

190,7 -4,0 4,2 4,1

   Offentlig forvaltning

216,4 -1,0 -2,5 -0,2

Etterspørsel fra Fastlands-Norge2

3 122,7 -3,9 3,4 6,0

Eksport

1 110,0 -0,5 5,2 7,1

Herav: Råolje og naturgass

353,0 10,1 3,5 4,8

       Varer
og tjenester fra fastlandet

637,0 -8,2 6,4 9,9

Import

1 125,3 -11,9 3,7 10,6

Bruttonasjonalprodukt

3 413,5 -0,8 3,8 4,0

Herav: Fastlands-Norge

3 043,0 -2,5 3,9 3,8

Andre nøkkeltall:

       

Sysselsetting

  -1,3 0,8

1,4

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)3

  4,6 4,7 4,1

Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

  5,0 3,2 2,4

Årslønnsvekst

  3,1 2,8 3,0

Konsumprisvekst (KPI)

  1,3 2,8 1,3

Vekst i KPI-JAE

  3,0 1,8 1,6

Råoljepris, kroner pr. fat (løpende priser)

  407 568 559

Råoljepris, USD pr. fat (løpende priser)

  43 68 67

Tremåneders pengemarkedsrente, pst.4

  0,7 0,5 1,1

Importveid kronekurs, årlig endring i pst.5

  6,3 -6,4 -0,3

Vekst i BNP hos Norges handelspartnere6

  -4,3 5,0 4,1

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

2 Utenom lagerendring.

3 Det har vært en omlegging av Arbeidskraftundersøkelsen fra 1. januar 2021 som medfører et brudd i statistikken fra dette tidspunktet.  Anslagene for AKU-ledigheten for 2021 og 2022 er ikke sammenlignbare med 2020.  

4 Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser fra juni.

5 Positivt tall angir svakere krone.

6 Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk eksport av varer utenom olje og gass.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, ICE, Norges Bank, Nav, Reuters, Macrobond og Finansdepartementet.

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

 

2020

2021

2022

Totale inntekter

1 288,8 1 366,3 1 553,3

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

134,4 210,1 303,6

   1.1 Skatter og avgifter

35,4 58,9 167,9

   1.2 Andre petroleumsinntekter

99,0 151,2 135,7

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

1 154,4 1 156,2 1 249,7

   2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

1 054,2 1 074,7 1 165,8

   2.2 Andre inntekter

100,2 81,4 83,9

Totale utgifter

1 552,5 1 595,0 1 576,5

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

27,6 26,0 26,5

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 524,9 1 569,0 1 550,0

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland

-263,7

-228,7 -23,2

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

106,8 184,1 277,1

= Oljekorrigert overskudd

-370,5 -412,8 -300,3

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland

417,4 412,8 300,3

= Overskudd på statsbudsjettet

46,9 0,0 0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

-310,6 -228,7 -23,2

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1

224,5 205,4 233,8

= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1

-39,2 -23,3 210,6

Memo:

     

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2

10 086 10 907 12 250

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2

10 355 11 199 12 552

Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3

8 941 9 201 9 634

Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner

364,9 397,2 322,4

   Prosent av fondskapitalen

3,6 3,6 2,6

   Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

11,5 12,1 9,5

Budsjettindikator, prosentenheter4

3,8 0,6 -2,6

Reell, underliggende utgiftsvekst, pst

8,8 1,0 -3,4

1 Inneholder ikke kursgevinster eller –tap.

2 Ved inngangen til året.

3 Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

4 Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien.