Legger fram nye tiltak for dagligvarebransjen

– Vi har alle merket de økte prisene i butikken, og dagligvareprisene som har økt mer enn prisen på andre varer i samfunnet de siste par årene. Samtidig er vi redd for at små aktører og leverandører får for dårlige forhandlingsvilkår, som igjen fører til et dårligere tilbud for deg og meg. Da må politikken gripe inn, og i dag kommer vi med to nye tiltak som vi mener vil gjøre noe med utviklingen i dagligvarebransjen, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Tilgang på grossistleddet kan gi flere små aktører

– Tøff konkurranse er viktig for at folk skal få et bedre dagligvaretilbud. Nå kan det bli enklere å etablere seg som ny matbutikk enn det er i dag, eller å konkurrere med de store kjedene. Målet er at mer konkurranse vil føre til et bedre utvalg jevnt over, og mer fornuftige og riktige priser på maten i butikken, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

I høringsforslaget om regulering i grossistleddet foreslår regjeringen blant annet:

• at små dagligvarebutikker (detaljister) får rett til å kjøpe varer fra de etablerte dagligvarekjedenes grossister, inkludert deres egne produkter (EMV), på rimelige vilkår
• at dette følges opp av Konkurranstilsynet, som får en 90-dagersfrist på å følge opp klager fra små butikker som opplever at dette ikke etterfølges
• et forbud mot at kjedenes grossister favoriserer egne merkevarer over andre leverandører på en konkurranseskadelig måte

– En konkurranseskadelig måte kan for eksempel være ved å ta mer betalt for distribusjon hos en uavhengig leverandør, sammenlignet med hva de gjør hos sine egne merkevarer. I sum kan det bli enklere å starte opp eller konkurrere som en liten matbutikk, sier Myrseth.

I dag sender regjeringen dette forslaget på høring.

Bedre forhandlinger skal gi bedre konkurranse

Regjeringen legger samtidig fram en lovproposisjon med flere forslag til endringer i lov om god handelsskikk, hvor målet er å legge til rette for mer rettferdige og transparente forhandlinger mellom aktørene i dagligvarebransjen.

Flere skriftlige avtaler og tydeligere føringer for disse skal forhindre urimelige avtaler og vilkår i forhandlingene mellom eksempelvis en leverandør og en butikkjede.

Det kan også komme forbrukerne til gode, for eksempel ved at rabatter som gis til butikkjedene i større grad også vil følge varene ut i butikk. Forslagene var på høring våren 2025.

– Vi vil kort forklart redusere risikoen for at mindre aktører i bransjen må gå med på urimelige vilkår i forhandlinger med store aktører med sterk forhandlingsmakt. Målet er et mer treffsikkert regelverk, sier Myrseth, og legger til:

– Vi vet at konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse, og dette er ingen quick-fix. Målet med alle tiltakene vi har innført de siste årene er et bedre og rimeligere dagligvaretilbud for oss alle, sier Myrseth.

I endringene i loven om god handelsskikk foreslår regjeringen blant annet:

• å jevnt over styrke små aktører – for eksempel leverandører – sin posisjon i forhandlinger med de store aktørene
• strengere krav til skriftlige avtaler, og dokumentasjonsplikt for å tydeliggjøre hva som er avtalt mellom partene
• tydeligere regler for å hindre at dagligvarekjeder etterligner andres produkter når de utvikler egne merkevarer (EMV)
• det skal også utredes om det er behov for flere tiltak for å øke vernet mot etterligninger
• at foretak som bryter loven, kan ilegges et overtredelsesgebyr på inntil én prosent av selskapets omsetning.