Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Markering av Krystallnatten

Statsminister Erna Solbergs appell på markeringen av Krystallnatten i Oslo, 10. november 2019.

                                                                       Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

I 2020 markerer vi at den jødiske synagogen på St. Hanshaugen i Oslo er hundre år. Synagogen har ikke bare vært et samlingssted for trossamfunnets medlemmer, men den har også vært et viktig symbol for alle nordmenn på at jøder har en viktig plass i det norske samfunnet.

Men de som bruker synagogen har dessverre også mang en gang vært vitne til at ikke alle deler dette synet.

I år ble snublesteiner, i nærheten av synagogen i Oslo, malt over.

Natt til 17. september 2006 ble synagogen angrepet med skytevåpen.

Og under krigen ble synagogen delvis ødelagt av tyskerne.

Disse angrepene rundt synagogen i Oslo er bare noen eksempler på at hets og trusler mot jøder har en lang historie.

Den skjebnesvangre «Krystallnatten» i 1938, som vi markerer her i dag, blir ofte sett som starten på nazistenes stadig mer systematiske forfølgelse av jødene.

En svært mørk natt, ikke bare for jøder verden over, men også i vår historie her i Norge. Jeg vet at flere her ønsker å kalle det som skjedde i november 1938 for november-pogromene i stedet for Krystallnatten - både for å unngå nazistenes begrep, men også fordi begrepet november-pogromene i større grad viser at dette ikke var en enkeltstående hendelse som skjedde i ett område, gjennom èn natt.

Det ble lenge trodd at antisemittismen så å si ble utryddet etter 1945, da andre verdenskrig var over. Vi antok at det hørte fortiden til. Dessverre var det ikke slik. Vi var slett ikke i mål. Det er vi heller ikke i dag.

Voldelige angrep mot jøder har økt i hele verden. Det er skremmende og det bekymrer meg.

Liliana Segre ble sendt til Auschwitz da hun var 13 år gammel. Hun var en av dem som overlevde. I dag er hun 89 år og bor i Italia, men denne uken fikk hun politibeskyttelse fordi hun har mottatt flere drapstrusler. Drapstrusler fordi hun tok til ordet for å arbeide mot hat, mot rasisme og mot antisemittisme.

Tidligere i år ble to mennesker drept i et terrorangrep mot en synagoge i Tyskland. Hatkriminalitet er en trussel for vår sikkerhet og vårt demokrati. Angrep, hatytringer, trusler og diskriminering basert på hvem du er eller hva du tror på er uakseptabelt. Det skal vi slå ned på her i Norge.  

I lys av november-pogromene, i lys av angrepene vi har sett i nyere tid - skal vi glede oss over synagogens hundreårs-jubileum, og ikke ta det for gitt.

En skole i Oslo – med jødiske elever – ble tagget med jødefiendtlige utsagn. Sånn skal vi ikke ha det i vårt samfunn.  

Jeg vet om norske jøder som vegrer seg, kanskje til og med er redde, for å bruke symboler som viser at de er jødiske. 

Dette viser at vi i dag – mer enn 80 år etter Krystallnatten – fortsatt må stå samlet mot hets og trusler mot jøder.

Jeg er opptatt av at regjeringen skal arbeide bredt og målrettet for å motvirke antisemittisme. Vi skal snart legge frem en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, og vi skal videreføre handlingsplanen mot antisemittisme.

Noen viktige tiltak vi har satt i gang er at alle politidistriktene skal registrere antisemittisme som er motiv for hatkriminalitet. Vi gjør holdningsundersøkelser for å følge utviklingen av antisemittisme i Norge.

I skolen skal demokratiske verdier fram, og vi skal jobbe mot fordommer. Tiltak som rettes mot skolen og unge, når bredt ut og er viktige. 

De jødiske veiviserne er et godt tiltak. De reiser rundt i landet for å fortelle om sin kultur og hverdag til barn og ungdommer. Mer kunnskap og kjennskap bidrar til å motvirke fordommer, og vise hvor like vi er. 

Vi arbeider for å følge utviklingen på antisemittisme og andre hatefulle ytringer på internett og i media. Og vi skal lære barn og unge å ha et kritisk blikk på informasjon de finner.

Vi skal også lære godt voksne å ha et kritisk blikk på informasjonen de finner. Derfor har kulturministeren satt i gang et arbeid for at vi skal bli bedre på kildekritikk og opplysninger.  

Vi må arbeide systematisk hjemme, men også med andre land for å hindre at fordommer blir etablert og sprer seg.

Neste år skal Sverige arrangere et toppmøte om antisemittisme – om utdanning, om forskning og erindring. Det er et godt initiativ fra den svenske regjeringen. Norge skal delta.

Norge er, og skal være, mangfoldig. Vi har plass til alle - jøder, muslimer, ateister, kristne, samer, rom, heterofile og homofile. Og mange flere.

Jeg ønsker meg kunnskap, raushet og varme.
I stedet for mistenksomhet.
Og i stedet for hets og hat.

Takk til dere alle som stiller opp i dag. Sammen skal vi arbeide mot fordommer, holdninger og handlinger - for å hindre gjentagelse av denne mørkeste delen av vår historie.   

Til toppen