– Verdien av pensjonsfondet økte betydelig i 2025, men de siste ukene har vi igjen sett at fondet kan svinge mye i løpet av kort tid. Krigsutbruddet i Iran har ført til at oljeprisen har gått opp mens fondsverdien har gått ned. Størrelsen på finansformuen vår er i dag omtrent fem ganger så stor som oljeformuen i bakken. Som investornasjon gjør det oss mer eksponert mot finansmarkedene enn prisen på olje, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap). 

– Vi har en langsiktig investeringsstrategi for pensjonsfondet som det er bred enighet om, og som vi kan holde fast ved også i urolige tider. Det er også i tråd med Ekspertrådets vurdering som kom tidligere i år, sier finansministeren.

God avkastning i 2025 

I fjor økte verdien av Statens pensjonsfond utland med over 1 500 milliarder kroner, til i underkant av 21 300 milliarder kroner. Avkastningen var vel 15 prosent, eller knapt 2 400 milliarder kroner. Fondet fikk også tilført over 300 milliarder kroner fordi statens inntekter fra petroleumsvirksomheten oversteg det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. En sterkere krone reduserte isolert sett fondets verdi målt i norske kroner med nær 1 200 milliarder kroner. 

Verdien av Statens pensjonsfond Norge økte i fjor med i overkant av 35 milliarder kroner, til om lag 420 milliarder kroner. Avkastningen var i underkant av 13 prosent. 

Ekspertrådet for Statens pensjonsfond utland 

Finansdepartementet opprettet i 2025 et ekspertråd for Statens pensjonsfond utland. I sin rapport for 2025 pekte rådet blant annet på behovet for å være tydelig på fondets finansielle formål og formidle realistiske forventninger om hva som kan oppnås gjennom den ansvarlige forvaltningen. Rådet pekte også på viktigheten av bred geografisk diversifisering i møte med økt geopolitisk risiko. Videre anbefalte rådet blant annet helhetlige gjennomganger av investeringsstrategien hvert femte år for å styrke fondets robusthet.  

I oppdraget for 2026 har Finansdepartementet bedt Ekspertrådet om å gå gjennom investeringsstrategien, med en særskilt vurdering av strategien for obligasjonsinvesteringene. Departementet har også bedt Norges Bank om å utarbeide scenarier for geopolitisk risiko, analyser av obligasjoner og konsentrasjonsrisiko for aksjer. 

Departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av rådets øvrige anbefalinger på et senere tidspunkt. 

Norges Banks aktive forvaltning 

Finansdepartementet gjennomfører regelmessige gjennomganger av Norges Banks forvaltning.  

Gjennomgangen i årets melding viser at fondets verdi ville vært i størrelsesorden 400–600 milliarder kroner lavere uten aktiv forvaltning. Meravkastningen Norges Bank har oppnådd over tid er liten i prosent, men betydelig i kroner. Samtidig har resultatene fra eiendomsforvaltningen vært svake, og Norges Bank har derfor gjort flere endringer i sin eiendomsstrategi. 

Mandatet fra Finansdepartementet åpner for at Norges Bank kan avvike fra referanseindeksen fastsatt av departementet, og et viktig spørsmål i gjennomgangene er om rammen for slike avvik bør endres. Departementet deler Norges Banks vurdering av at dagens ramme for avvik er tilstrekkelig, og foreslår derfor ingen endringer i denne meldingen.