Mer handling, mindre snakk

Kronikk av statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende i Aftenposten 24. oktober 2015.

I år markerer vi ikke bare FN-dagen 24 oktober, men også FNs 70-årsjubileum. Uavhengig av skiftende regjeringer har FN vært en bærebjelke i norsk utenrikspolitikk. 

Norge ønsker en verden der rett går foran makt. FN, med sine 193 medlemsland, er en permanent og unik arena for samhandling, samarbeid og konfliktløsning. 

FN har gode resultater å vise til. De har bidratt til avkolonialisering, etableringen av det internasjonale menneskerettighetssystemet, likestilling, utvikling av havretten og fattigdomsreduksjon. 

Men FN må også tilpasses en ny tid. 70-åringen må pusses opp! I dag står vi overfor nye globale utfordringer som ingen tenkte på i 1945. Klimaendringene, fremveksten av terrororganisasjonen ISIL, Ebola-epidemien og et stort antall humanitære katastrofer har satt FN og den multilaterale orden under et enormt press. Over 60 millioner mennesker er på flukt og FNs evne til å beskytte og oppfylle sitt mandat er satt på prøve. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har selv kjent på kroppen hvor viktig FN kan være. Som 6-åring måtte han flykte på grunn av krigen i Korea og han har fortalt om den humanitære bistanden familien mottok fra FN, om skrivesakene han fikk. FN er sentral i den globale dugnaden vi prøver å få til for å hjelpe mennesker som rømmer fra krig og konflikt.

De fleste globale utfordringer, ikke minst de vanskeligste, havner på FNs bord. Kinas president Xi Jinping og Cubas president Raul Castro deltok i år på FN-toppmøtet for første gang, og Russlands president Vladimir Putin deltok for første gang på ti år. Pave Frans hadde også sitt første FN-besøk. Dette viser at FN fremdeles er den viktigste og mest sentrale globale møteplassen.

FN må styrkes både som mellomstatlig arena og som en aktør i egen kraft. Det er medlemstatene som har hovedansvaret for at FN settes i stand til å håndtere dagens og morgendagens utfordringer. I 2016 skal det velges ny Generalsekretær til FN. Dette gir alle medlemsland en anledning til å tenke gjennom både hvilket FN verden trenger og hva som må til for at FN skal kunne tilpasses en ny tid. Norge vil bidra aktivt i denne prosessen. Gjennom prosjektet "FN70: En ny dagsorden" vil vi fra norsk side bidra til å utvikle konkrete forslag til reform av FN. Kanskje er også tiden kommet for at en kvinne kan ta plass i Generalsekretær-stolen, etter 70 år med mannlige ledere? Det mangler ikke på kompetente kandidater.   

FNs rolle i å fremme fred og sikkerhet
Churchill fremhevet at FNs «viktigste oppgave og plikt» var å hindre en ny krig. FN har bidratt til å redusere antallet mellomstatlige konflikter etter 1945, men interne konflikter er vanskeligere å håndtere. FNs Sikkerhetsråd er et svært viktig organ for å fremme etterlevelse av folkeretten og fred. FNs generalsekretær har nylig tatt viktige initiativ for å bedre FNs evne til å håndtere konflikter og legge til rette for bærekraftig fred. Norge støtter disse initiativene både politisk og med konkrete bidrag fra forsvaret og politiet.  

De humanitære og sikkerhetspolitiske krisene i Nord-Afrika og Midtøsten stiller verdenssamfunnet overfor store utfordringer. Når de fem veto-maktene i Sikkerhetsrådet er uenige om hvordan kriser som i Syria og Ukraina kan løses, blir FNs rolle ofte redusert til å avhjelpe  - ikke løse - krisene. Vi trenger et Sikkerhetsråd som har full legitimitet hos FNs medlemsland og som reflekterer verdensordenen anno 2015, ikke anno 1945. Norge og Norden må presse på for et Sikkerhetsråd som i større grad bidrar til forebyggende diplomati og fredsbygging. I lys av dette arbeider vi for det svenske kandidaturet for et ikke-fast sete i Sikkerhetsrådet 2017-2018 og vårt eget kandidatur for perioden 2021-2022.

Menneskerettigheter som en del av global orden
FN-pakten la grunnlaget for erklæringen om universelle menneskerettigheter fra 1948. Et viktig resultat under FNs første generalsekretær, nordmannen Trygve Lie. Menneskerettigheter gir stabilitet, økonomisk utvikling og fred. Borgerkrigen i Syria begynte med at regimet begikk massive menneskerettighetsbrudd. Verden har i dag et omfattende menneskerettighetsregelverk med bred oppslutning og betydelig gjennomslagskraft takket være FN. Men mye arbeid gjenstår. Stater, ikke minst de store, har sjelden villet la seg binde av overnasjonale normer. Vi må fortsette arbeidet for å beskytte de universelle menneskerettighetene og sikre oppfølging fra FNs medlemsstater.  

Fra tusenårsmål til bærekraftsmål
FN-pakten vier betydelig plass til viktigheten av økonomisk velstand og utvikling. FN-toppmøtet i september var en milepæl fordi verdens ledere vedtok de nye bærekraftsmålene. Samtidig ble det slått fast at tusenårsmålene har vært en suksess, både for global utvikling og for FN.

Bærekraftsmålene forener kampen mot fattigdom med fornyet innsats for å ta vare på miljøet. Målene er universelle og gjelder for alle land, inkludert Norge.  Vi kan bli den første generasjonen som utrydder ekstrem fattigdom. Bærekraftmålene skal gjennomføres i et bredt globalt samarbeid, og i partnerskap mellom FN, myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Norge skal følge opp, både i FN, i regionalt samarbeid, i bilateral bistand og nasjonalt. For å oppnå bærekraftsmålene vil det kreves global ressursmobilisering og en effektiv bruk av disse. Hvert land har selv hovedansvaret for egen sosial og økonomisk utvikling. Den viktigste finansieringskilden for de fleste land er mobilisering av nasjonale ressurser. Den økte vektleggingen på skatt som vi så under Finansiering for utvikling-konferansen i Addis Abeba i juli er positiv. Mange land har stort potensiale for å øke egne ressurser. Norge gjør mye allerede for å støtte opp om en styrking av enkelte lands skattesystem, blant annet gjennom vårt Skatt for utviklings-program.    

FN som utviklingsaktør og humanitær aktør, med de mange særorganisasjoner, fond og programmer, er viktig i gjennomføringen av bærekraftsmålene. Samtidig står vi overfor en global flyktningkrise, en humanitær katastrofe som må løses for å nå bærekraftsmålene. Vi må derfor tenke nytt. Hvordan kan FN og andre aktører best respondere på nøden? Hvordan kan vi forebygge bedre? Hvordan kan FN jobbe bedre med andre som regionale organisasjoner og Verdensbanken?

Forandre for å bevare
Klimaendring og terrorisme er eksempler på utfordringer som må løses globalt. Det finnes ikke alternativer til FN. FN er ikke en verdensregjering, men en unik arena for global samhandling. Vi må fortsette det byggearbeidet som ble startet i 1945. Stortingspresident C.J. Hambro, som deltok i arbeidet med utforming av FN-pakten i 1945, gir oss inspirasjon i dette arbeidet; «Den politikk som er i pakt med fremtiden, må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag». Visjonene fra FN-pakten har stått seg i 70 år og gir oss inspirasjon. Under et FN-møte i september siterte vi en kjent Elvis Presley-sang da vi ville understreke hva som trengs for å få fart på arbeidet med kvinner og likestilling; «a little less conversation, a little more action please». Vi tar denne oppfordringen fra Elvis med oss videre også i vårt arbeid for å forme FN for de neste 70 år. Mer handling, mindre snakk.