Statnetts høstkonferanse 2018

Muligheter og utfordringer i et kraftsystem i endring

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg holdt dette innlegget under Statnetts høstkonferanse den 6. november 2018.

Sjekkes mot fremføring.

Kjære energivenner, god formiddag, og takk for invitasjonen til Statnetts høstkonferanse! Jeg har jo vært her før, og vet at dette er en verdifull møteplass for bransjen, og en anledning til å treffe kunnskapsrike mennesker.

Likevel er det ekstra hyggelig å få åpne årets konferanse, for første gang som olje- og energiminister.

Temaet i dag er kostnadseffektiv utvikling og god utnyttelse av strømnettet, og hvilken rolle marked og teknologi vil spille fremover.

Dette er store og viktige temaer. Men vi må ha en bevissthet om hvem dette er viktig for. Det vi skal diskutere her handler til syvende og sist om hvordan de som hver dag trenger strøm skal få den på en trygg måte til rimeligst mulig pris.

Jeg ser frem til å høre spennende perspektiver på disse spørsmålene her i dag.

Vi pleier å si at Norge er en liten, åpen økonomi som påvirkes av utviklingen i landene rundt oss. Dette er i aller høyeste grad også tilfellet for den norske kraftforsyningen.

Utviklingen i våre europeiske naboland betyr mye for det som skjer her hjemme. Og Europa har på mange måter vært et stikkord for mye av energidebatten vi har hatt det siste året.  

Vi er del av et integrert europeisk kraftmarked. I tillegg er vi knyttet til EU gjennom EØS-avtalen.  Endringene som skjer i EUs politikk og regelverksutvikling påvirker oss i stor grad.

De fleste europeiske land er inne i omfattende omstillingsprosesser i kraftsektoren. Kull- og kjernekraft erstattes med fornybare alternativer og mer uregulerbar kraftproduksjon. Denne energiomleggingen stiller høye og økende krav til marked og infrastruktur i EU.

Norge og Norden har i lang tid vært i forkant når det gjelder utviklingen av gode og effektive markedsløsninger. EU beveger seg nå på mange måter i samme retning som oss.

Nettopp fordi Norge og Norden var tidlig ute i etableringen av effektive markedsløsninger, innebærer ikke EUs regelverk så store endringer for oss.

Samtidig skal vi ikke underslå at det er et stort og detaljert regelverk EU nå utvikler. Departementet bruker mye tid på å ivareta norske energiinteresser, og følger arbeidet med utviklingen av regelverket tett

Da dere feiret 25-års jubileum i fjor sto min forgjenger her på talerstolen. Han fortalte med nøktern optimisme om tre lovproposisjoner som nylig hadde blitt lagt frem.

Jeg overdriver ikke når jeg sier at det har vært en del støy siden den gang. Og mens vi fortsatt venter på at tredje energimarkedspakke blir del av EØS-avtalen, er EU allerede i gang med sluttforhandlingene om den fjerde. 

Derfor er det viktig for nordisk og europeisk energisamarbeid at tredje pakke snart kommer på plass. I mellomtiden arbeider vi videre med vurderingen av det etterfølgende regelverket, ikke minst nettkodene. For å ivareta våre egne energi-interesser er det viktig at det norske energi- og kraftsystemet er harmonisert med det europeiske.

Det nordiske kraftsamarbeidet har tjent oss godt. Samarbeidet mellom de systemansvarlige nettselskapene er en vesentlig grunn til det.

Jeg mener derfor at de nordiske landene fortsatt bør ha hvert sitt systemansvarlige nettselskap.

Dette er også i tråd med Stortingets behandling av den tredje energimarkedspakken. Avtalen mellom regjeringspartiene og AP og MDG gjorde det helt tydelig: norske myndigheter skal fortsatt ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge.

Acer-debatten er nok heller ikke den siste vi har om energiregelverket i EU. Men den minner oss om at vi trenger en mest mulig opplyst debatt, der også ulike deler av bransjen deltar i det offentlige ordskiftet.

Da får vi enda bedre diskusjoner om det som er realitetene.

Mens andre land er i startfasen av omleggingen til fornybar kraft, er vi allerede inne i en periode der mange konsesjoner skal revideres.

Men også når det gjelder ny fornybar produksjon er det høy aktivitet. Nå er vi på oppløpssiden i behandlingen av de mange konsesjonssakene med elsertifikatmarkedet, og det bygges nå mer fornybar kraft enn på mange tiår.

Så ser vi at det stadig kommer mer vindkraft inn i systemet. Fallende kostnader og gode vindforhold i Norge gjør at utbyggere ser lønnsomhet i nye vindkraftinvesteringer.

En større andel uregulerbar kraftproduksjon kan innebære utfordringer for driften av kraftsystemet. Med vår regulerbare vannkraft har vi likevel et fantastisk utgangspunkt for å håndtere dette.

Og derfor er det viktig at vi alle sammen er opptatt av  regulerbarheten i systemet. Den må vi ikke ta for gitt.

Skal vi bevare og videreutvikle kraftsystemet må vi gjøre gode vurderinger av verdien til den regulerbare vannkraften.  Her trenger vi gode faglige innspill fra dere som jobber med kraftsystemet hver dag.

I følge Statkrafts nylig publiserte analyser er det vedtatt å bygge ut rundt 20 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige. Ytterligere 40 TWh har fått konsesjon, og 100 TWh er under planlegging.

Også NVEs nyeste kraftmarkedsanalyse viser at kraftproduksjonen i Norge kan øke betydelig i årene fremover.  Ikke minst om den positive kostnadsutviklingen for nye prosjekter fortsetter. De fleste analyser tyder på at også kraftforbruket vil øke.

Jeg har hørt at antall henvendelser Statnett mottar om nettilknytning for mulig nytt forbruk og produksjon har firedoblet seg på få år.

Selv om ikke alle henvendelsene resulterer i prosjekter som gjennomføres, er det er mange som ønsker å ta kraften og nettet i bruk. Det gjelder både i petroleumssektoren, innen transport, og i industrien. 

Dette er en ønsket utvikling. Vi skal ta den fornybare kraften i bruk på nye områder. Vi skal skape verdier og arbeidsplasser i nye og gamle næringer.

Samtidig er vi avhengige av å ha god oversikt over hvordan utviklingen samlet sett påvirker det norske kraftsystemet de neste tiårene. Hos myndighetene må vi forsikre oss om at rammer og reguleringer er riktige i årene som kommer.

Utviklingstrekkene i henger ofte tett sammen med tilgangen på nett.

Statnett er inne i en periode med historisk høyt investeringsnivå, og forventer at 2018 er året med de høyeste investeringene.

Nettet får nå et betydelig kapasitetsløft: kabler til Tyskland og England er under bygging. I tillegg er det flere store prosjekter under gjennomføring og planlegging for å forsterke nettet innenlands.

Så må vi også ha med oss at disse investeringene også innebærer negative konsekvenser for natur og miljø, i tillegg til betydelige investeringskostnader. Investeringene må gjennomføres på mest mulig kostnadseffektiv måte. Jeg er glad for at også Statnett er opptatt av dette – det kommer både forbrukere og produsenter til gode.

Samtidig vil jeg minne om at samfunnsøkonomi ikke bare handler om å gjøre ting riktig. Det handler først og fremst om å gjøre de riktige tingene. Det skal ikke være tvil om behovet for et tiltak. Behovet må også være godt forankret hos de som blir berørt av det. Det betyr vel så mye som at prosjektet gjennomføres på en kostnadseffektiv måte.

Her er noen hovedpunkter for meg når det gjelder nettkostnader:

  • For det første må ikke kostnadene bli for høye.
  • For det andre må de fordeles på fornuftig vis gjennom en godt utformet nettleie.
  • Og for det tredje må nettleien gi signaler som gir god utnyttelse av nettet.

Derfor er det bra at reglene for anleggsbidrag også på høyere nettnivå nå har kommet på plass. Innføring av effekttariffer bidrar også godt i denne sammenheng.

I Statnett sier dere at fremtiden er elektrisk. Det tror jeg òg! I tillegg er jeg ganske sikker på at fremtiden vil være digital, og derfor også smart.

Teknologi som vi i dag bare ser konturene av, vil være med på å forme fremtiden.

Det er positivt at vi ser trender som reduserer behovet for mer nett, og en utvikling som gjør at vi for alvor kan tenke alternativer til nettinvesteringer.

Fleksibel bruk av strøm og bruk av ny teknologi kan gi mer kostnadseffektiv drift, økt forsyningssikkerhet og et redusert investeringsbehov.

Som jeg har vært inne på, har markedet spilt en sentral rolle. Jeg har tro på at markedet vil spille en enda viktigere rolle fremover.

Et godt eksempel er NODES. Ved hjelp av ny, avansert teknologi skal Agder Energi og Nord Pool utvikle og etablere et marked for å benytte seg av fleksibiliteten i sann tid. Prosjektet åpner også opp for å gi forbrukerne en aktiv rolle i markedet, og gir økt tilgang på kortsiktig fleksibilitet.

Slike løsninger kan gjøre det mulig for nettselskapene å utsette eller redusere behovet for nettinvesteringer.

Hvis denne type løsninger kan utvides og gjøres tilgjengelig både for TSO og DSO-er og brukere i alle deler av landet, har vi tatt et stort skritt i retningen av et smartere og mer effektivt system.

Arbeidet med å installere AMS er på god vei. Ni av ti husstander skal allerede ha fått installert de nye målerne.

Vi skal huske på at AMS i seg selv ikke vil revolusjonere kraftforsyningen og driften av nettet. Det viktige er hvordan bransjen bruker det fremover.

Tilgang til enorme mengder data om tilstanden i nettet gir grunnlag for bedre investeringsbeslutninger og en mer effektiv utnyttelse av det eksisterende nettet.

Det fikk jeg selv erfare da jeg besøkte Ringerikskraft rett etter jeg tiltrådte. De var først ute med installering av smarte målere og har allerede spart millioner av kroner på å utnytte de mulighetene AMS gir. Det kommer også kundene til gode!

Kjære alle sammen, som jeg har vært inne på: energimarkedene gjennomgår en periode med store endringer. Digitalisering og ny teknologi er nøkkelord i denne omveltningen. Til sammen legger dette til rette for smartere løsninger enn de vi har i dag.

Dette er ingen enkel oppgave. Her har nettselskapene og Statnett en viktig rolle.

Til tross for alt det som er nytt må vi ikke glemme det grunnleggende: målet må være at det norske samfunnet fortsatt skal ha sikker tilgang på strøm, til lavest mulig kostnad. Min siste oppfordring i dag blir derfor at vi alle må tenke smart, vi må tenke nytt, og vi må tenke alternativt, for å finne de beste løsningene for fremtiden.

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen