Næringsministeren mottok rapport fra Velferdstjenesteutvalget

Næringsministeren har i dag mottatt rapport fra Velferdstjenesteutvalget som har kartlagt lønnsomhet og pengestrømmer hos private leverandører av velferdstjenester. Utvalget har ikke konkludert med at det foreligger utstrakt "superprofitt" i velferdstjenestene.

Næringsministeren mottok rapport fra Velferdstjenesteutvalget
Næringsminister Iselin Nybø mottok rapport fra Velferdstjenesteutvalget

Utvalget har kartlagt og analysert lønnsomhet og pengestrømmer hos kommersielle og ideelle leverandører av velferdstjenester. Velferdstjenestene som utvalget har sett på er spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester, barnehager, friskoler, barnevern og arbeidsmarkedstiltak.

- Det er godt å se at utvalget ikke har funnet utstrakt "superprofitt" i velferdstjenestesektorene. Etter hva jeg forstår, har utvalget gått grundig til verks, uten å finne dette, sier næringsminister Iselin Nybø.

Rapporten består av to delutredninger. Delutredning 1 er en kartlegging av av lønns- og arbeidsvilkår og reguleringer av velferdstjenester og av pengestrømmer og lønnsomhet hos kommersielle og ideelle leverandører av velferdstjenester. I delutredning 2 analyserer utvalget funn fra kartleggingen, og tilråder tiltak som kan bidra til mer velferd for hver krone brukt.

Utvalget finner at det er høy lønnsomhet i sektorer som spesialisthelsetjenesten og barnehager, og foreslår særlig tiltak for barnehager hvor det de siste årene blant annet er solgt barnehageeiendommer til god fortjeneste.

- Utvalgets rapport er omfattende og spennende, og den fortjener en grundig vurdering. Funnene i rapporten ser ut til å være i tråd med det kunnskapsgrunnlaget kunnskapsdepartementet har innhentet de siste årene. Noe som viser at regjeringen går i riktig retning.  Dette gir oss et solid kunnskapsgrunnlag som vi nå jobber videre med, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Utvalget foreslår ikke endringer i finansieringssystemet for andre velferdstjenester. Utvalget foreslår heller ikke begrensinger i uttak av utbytte eller konsernbidrag. Samtidig viser utvalget til utviklingstrekk som forskyvning fra mindre norske foretak til norskeide konsern, og noen helt eller delvis utenlandsk eide konsern. Dette gjelder i stor grad barnevern og kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne utviklingen kan i seg selv kan begrunne behov for økt transparens om eierskap, organisering og økonomi.

- Det har vært svært ressurskrevende å få etablert en oversikt over hvilke private aktører som leverer velferdstjenester, og i hvilket omfang, sa utvalgsleder Kåre Hagen ved overrekkelsen av rapporten. Dette må vi kunne gjøre enklere i fremtiden, særlig dersom det blir mer komplekse organisasjonsformer blant velferdsleverandørene, sa Hagen.

Utvalget foreslår flere tiltak for økt transparens om eierskap, organisering og økonomi. Det foreslås både å opprette et offentlig tilgjengelig register over private leverandører av velferdstjenester, og å stille krav om regnskapsmessig skille mellom den delen av virksomheten som betales med offentlige midler og annen virksomhet i selskapet.

- Både det at det blir flere konsern, og at det blant annet de utenlandske aktørene er fem investeringsfond, kan tyde på at det kan være lønnsomt å investere i de velferdstjenestene der dette skjer, sier Hagen.

Utvalget trekker frem at dette blant annet gjelder barnevernet. Utvalget er delt i sin tilrådning om bruk av kommersielle aktører til å levere barnevernstjenester. Flertallet legger vekt på at det offentlige bør ha mulighet til å bruke private aktører for å ha fleksibilitet til å kunne dekke særskilte behov raskt, slik at de ikke tilråder å begrense bruken av kommersielle aktører. Mens mindretallet mener at kommersielle bør avgrenses fra å levere tiltak på hele eller deler av barnevernsområde, særlig hvor det er stor grad av myndighetsutøvelse.