Norges Bank skal fastsette krav til motsyklisk kapitalbuffer

Regjeringen har i dag besluttet at Norges Bank får i oppgave å fastsette kravet til motsyklisk kapitalbuffer for bankene. Til nå har Finansdepartementet fastsatt kravet basert på råd fra Norges Bank. Regjeringen har i dag også besluttet at Norges Bank regelmessig skal gi råd til departementet om hvor stor systemrisikobuffer bankene skal holde.

– Banken har siden 2013 gitt råd om hvor stor motsyklisk kapitalbuffer bankene skal holde. Beslutningsgrunnlaget og rådene har vært gode, og har vært fulgt. Tiden er nå inne for å delegere beslutningsmyndigheten til Norges Bank. Omorganiseringen av banken etter den nye sentralbankloven, med en egen fagkomite for pengepolitikk og finansiell stabilitet, har også styrket bankens beslutningskompetanse på dette fagfeltet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Bakgrunn

Etter den internasjonale finanskrisen har EU og nasjonale myndigheter lagt mer vekt på å styrke overvåking og regulering av finanssystemet som helhet, ofte omtalt som makroregulering. Blant annet skal bankene oppfylle et motsyklisk kapitalbufferkrav, rettet mot finansielle ubalanser og annen systemrisiko av tidsvarierende karakter. Kravet skal gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap. Bankene bør holde en motsyklisk kapitalbuffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Bankene skal også oppfylle et systemrisikobufferkrav som er rettet mot strukturelle sårbarheter og annen systemrisiko av mer varig karakter. Finansdepartementet har etter finansforetaksloven myndigheten til å fastsette nivået på disse bufferkravene.

Fastsettelse av det motsykliske kapitalbufferkravet

Da kravet til motsyklisk kapitalbuffer skulle innføres for de norske bankene, foreslo en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet at Norges Bank skulle fastsette kravet. Forslaget var på høring i 2012, og departementet konkluderte med at beslutningsmyndigheten skulle ligge hos departementet frem til en hadde vunnet noe erfaring med bufferkravet. Norges Bank har siden 2013 hatt i oppgave å gi råd til departementet hvert kvartal om nivået på den motsykliske bufferen. Kravet ble økt i flere runder frem til 2020. Under pandemien ble kravet satt ned, frem til det tidligere i år ble besluttet å sette det opp igjen. Slik har både myndighetene og bankene vunnet erfaring med kravet.

Kongen i statsråd har i dag fastsatt en bestemmelse som delegerer myndigheten til å fastsette nivået på det motsykliske bufferkravet til Norges Bank. Bestemmelsen trer i kraft 10. september. Norges Bank og Finanstilsynet har i brev til departementet kommentert et utkast til bestemmelse. Begge har uttalt seg i tråd med sine respektive høringssvar fra 2012, det vil si at Norges Bank er klar til å påta seg den nye oppgaven, mens Finanstilsynet mener at oppgaven burde vært lagt til tilsynet. 

Råd om systemrisikobufferkravet

Finansdepartementet fastsatte i desember 2020 endringer i systemrisikobufferkravet. I tillegg til at nivået på kravet ble økt, ble det utformet for å gjelde for både norske og utenlandske bankers virksomhet i Norge. I mai i år anbefalte det europeiske systemrisikorådet (ESRB) også at andre EØS-land anerkjenner det norske systemrisikobufferkravet. Nivået på dette bufferkravet skal etter EØS-reglene vurderes minst annethvert år, og det er behov for oppfølging overfor bl.a. ESRB og andre lands myndigheter. For å bidra til et godt beslutningsgrunnlag for departementet og styrke den viktige kontakten med ESRB, er det i den nye bestemmelsen også fastsatt at Norges Bank minst annethvert år skal gi råd om nivået på systemrisikobufferkravet.

Les mer: