Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Stortingsmelding om helsenæringen: Sammen om smartere helseløsninger

Regjeringen legger i dag frem en stortingsmelding om helsenæringen. – Helsenæringen er viktig fordi den på sitt beste kan gi oss både i pose og sekk: Flere lønnsomme arbeidsplasser og en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Skal vi lykkes i møte med flere eldre må det offentlige helsevesenet dra nytte av den innovasjonskraften som ligger i næringslivet. Norske bedrifter kan ved hjelp av innovasjon, ny teknologi og digitalisering bidra til å løse de store utfordringene vi står ovenfor i helsetjenesten, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

For første gang legges det frem en egen stortingsmelding om helsenæringen.

– Gevinstene ved et samarbeid mellom helsenæringen og det offentlige kan bli som et kinderegg for Norge: Pasientene får et bedre tilbud, helsetjenesten blir mer effektiv og bærekraftig, og vi får en fremvekst av en kunnskapsrik næring som bidrar med lønnsomme arbeidsplasser, sier helseminister Bent Høie.

Meldingen tar opp barrierene som norsk helsenæring står overfor, og beskriver regjeringens politikk for å møte dette:

Sterkere kultur for offentlig-privat samarbeid

Helsetjenesten mangler en sterk tradisjon for å samarbeide med det private, og næringslivet melder tilbake at de sliter med å nå inn til helsetjenesten.

– Med meldingen sender regjeringen et tydelig signal om at det må bli et tettere samarbeid mellom helsetjenesten og næringslivet. Vi må bygge en sterkere kultur for et slikt samarbeid, sier Høie.

Gode eksportmuligheter

Bedrifter som leverer varer og tjenester til helsetjenesten kan nå et stort marked. Mange bedrifter i helsenæringen trenger tilgang på utenlandske markeder for å vokse videre. 

 – Mange land står overfor de samme krevende utfordringene i sine helsetjenester som vi gjør. Mange av bedriftene ser dette, og orienterer seg mot internasjonale markeder fra dag én. Vi må legge til rette for at bedriftene når ut, sier Røe Isaksen.

Testing av teknologi

Mange i helsenæringen etterlyser bedre tilrettelegging for kliniske studier, og bedre tilgang til laboratorier eller lignende, der man kan teste ut nye ideer og ny teknologi.

– Vi skal legge frem en egen handlingsplan for kliniske studier. Vi kommer også til å se på mulighetene for å gi næringslivet tilgang på laboratorier og testing ved universiteter, høyskoler og sykehus. Vi vil også utrede hvordan forskningsinstituttene kan øke samhandlingen med helsenæringen, sier Høie. 

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skryter av engasjementet næringen har vist i løpet av prosessen med å skrive meldingen.

– Det har vært et fantastisk engasjement fra næringsliv, helse- og omsorgstjenesten, organisasjonene og selskaper i sektoren i forbindelse med utarbeidelsen av denne meldingen. Det er et samarbeid vi ønsker å bygge videre på også etter meldingen er ferdigbehandlet, sier Røe Isaksen.

Regjeringen varsler blant annet at den vil:

  • tydeliggjøre forventninger om samarbeid med næringslivet i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene og i tildelingsbrev til underliggende etater
  • legge fram en handlingsplan for kliniske studier
  • innføre en indikator for kliniske studier og på sikt bruke den som del av resultatbasert finansiering av forskning i spesialisthelsetjenesten
  • innføre indikatorer for måling av innovasjon i spesialisthelsetjenesten og vurdere å bruke dem som del av resultatbasert finansiering av forskning og innovasjon.
  • vurdere Kapitaltilgangsutvalgets utredning og anbefalinger, inkludert endringer i beskatningen av ansatteopsjoner i små, nyetablerte selskaper
  • utrede mulighetene for å utnytte restkapasitet i eksisterende laboratorier og annen infrastruktur for testing og pilotering ved universiteter, høyskoler og sykehus ved å gjøre den tilgjengelig for næringslivet.
  • ta høyde for lange utviklingsløp og andre særlige utfordringer blant annet helsenæringen står overfor i gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet.
  • effektivisere og forenkle tilgangen til helsedata ved å etablere en helseanalyseplattform slik at dataene kan bidra i utviklingen av legemidler og medisinsk teknologi
  • overføre ansvar, oppgaver og ansatte knyttet til eksisterende e-helseløsninger fra Direktoratet for e-helse til Norsk Helsenett SF
  • kartlegge entreprenørskapsundervisning og behovet for å styrke denne innenfor de helsefaglige utdanningene.

 

Fakta: Tall og fakta om helsenæringen

  • Helsenæringen består av bedrifter som utvikler og produserer varer og tjenester til bruk i privat og offentlig helse- og omsorgstjenesten eller til bruk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdom hos mennesker.
  • Helseutgiftene i Norge stiger. I 2018 utgjorde helseutgiftene 68 000 kroner per innbygger, mot 20 000 kroner i 1997.
  • I likhet med mange andre OECD-land vil Norge i årene framover få flere eldre og personer med sammensatte og kroniske sykdommer, og med høyere krav fra pasienter og pårørende. Ifølge SSBs befolkningsframskriving vil hver femte person være 70 år eller eldre i 2060.
  • Verdiskaping i helsenæringen utgjør om lag tre prosent av verdiskapingen i norsk økonomi (om man ser bort i fra olje og gass).
  • Veksten i verdiskapingen i helsenæringen har de siste årene vært over dobbelt så høy som i norsk økonomi sett under ett (om man ser bort i fra olje og gass).
  • Helsenæringen sysselsatte om lag 100 000 personer i 2016, en vekst på 18 prosent siden 2008.

 

 

Til toppen