Ny klimaforpliktelse for Norge

Regjeringen foreslår at Norge innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Det går fram av stortingsmeldingen Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU.

EU leder an i arbeidet mot menneskeskapte klimaendringer. Regjeringen tar sikte på at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU.

-Jeg kan forsikre alle om at Norge skal gjøre sin del av jobben. Det er ingen vei utenom. Vi skal gjennomføre nasjonale kutt. Norge må omstilles, og den dugnaden er vi godt i gang med, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

5 innsatsområder

I arbeidet for å redusere de norske utslippene, peker regjeringen i meldingen spesielt på 5 innsatsområder:

  • Reduserte utslipp i transportsektoren
  • Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi
  • CO2-fangst og lagring
  • Styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi
  • Miljøvennlig skipsfart

-Regjeringen vil legge til rette for at flere velger kollektivtrafikk, gange og sykkel. Det er også viktig å utvikle effektiv arealbruk, slik at utbyggingsmønster og transportsystem fremmer utvikling av kompakte byer og tettsteder, reduserer transportbehovet og legger til rette for klima- og miljøvennlige transportformer, sier Tine Sundtoft.

Utslippene i norsk landbasert industri har gått ned, og mange tiltak er gjennomført. Skal utslippene i disse sektorene reduseres ytterligere, er det behov for at ny klimavennlig teknologi utvikles og tas i bruk. Regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering omfatter et bredt spekter av tiltak. Den inkluderer forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO2 og internasjonalt samarbeid.

Norge kan også bidra til å utvikle ny og bedre teknologi for fornybar energi og avanserte biodrivstoff. Norske støtteordninger og krav har bidratt til utvikling av nye teknologier og økt bygging av mer miljøvennlige skip til kommersiell virksomhet.

I Kyoto 2-avtalen har Norge påtatt seg å redusere klimagassutslipp tilsvarende 30 prosent av norske utslipp i 1990 innen 2020. Norge skal nå sende inn sitt klimamål for 2030 til FN som et ledd i forhandlingene om en ny klimaavtale.

EUs klimamål


Gjennomføring av EUs mål om minst 40 prosent utslippsreduksjon skal fordeles på kvotesystemet og de sektorene som er utenfor kvotesystemet. Utslippene som omfattes av det europeiske kvotesystemet skal reduseres med 43 prosent sammenlignet med 2005. Reduksjonen vil skje ved at den tilgjengelige kvotemengden i markedet reduseres gradvis. Norge har deltatt i EUs kvotesystem siden 2005. Om lag halvparten av norske utslipp, hovedsakelig industrien, er omfattet av EUs kvotesystem. Norsk kvotepliktig sektor vil derfor bidra til reduksjonene i kvoteområdet på linje med næringslivet i EU.

Videre skal EU kutte utslippene med 30 prosent i ikke-kvotepliktig sektor sammenlignet med 2005. Dette overordnete målet fordeles slik at hvert land får et nasjonalt mål mellom 0 og 40 prosent utslippsreduksjon. Fordelingen skal skje på en rettferdig måte basert på BNP per innbygger og justeres for kostnadseffektivitet. Ved en felles oppfyllelse med EU vil Norge, på lik linje med EU-landene, ha et konkret nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor.

- Norge vil få et eget nasjonalt mål innenfor EU-samarbeidet. Det er ennå ikke avklart nøyaktig hvor stort dette målet blir, men snittet skal være 30 prosent og det ligger nok an til at Norge vil ligge over snittet, sier Sundtoft.

 EU legger opp til at noen av kuttene i ikke kvotepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp av kvoter eller ved gjennomføring av klimatiltak i andre EU-land. Kjøp av kvoter fra kvotesystemet gis det bare adgang til én gang, ifølge EUs rådskonklusjoner, og det må besluttes før 2020. Ett av kriteriene for å kunne benytte seg av et slikt kvotekjøp er at landet har et nasjonalt utslippsmål betydelig over EU-gjennomsnittet.

Når det gjelder finansiering av andre klimatiltak, det vil si i ikke-kvotepliktig sektor, er det foreløpig ikke avklart hvor stort omfang kvotekjøp eller gjennomføring av klimatiltak i EU-land kan ha. Det kan antas at forpliktelsen vil innebære økt behov for tiltak for å redusere utslipp i ikke-kvotepliktig sektor i Norge.

Dersom Norge ikke oppnår en avtale med EU, vil målet om minst 40 prosent reduserte utslipp i 2030 stå ved lag. Målet vil være betinget av tilgang på fleksible mekanismer (klimatiltak i andre land) i den nye avtalen, på lik linje med det EU-landene vil få tilgang til innenfor EU. Det er også basert på at Norge blir godskrevet vår deltakelse i EUs kvotesystem som bidrag til å oppfylle forpliktelsen. Regjeringen vil i en slik situasjon komme tilbake til Stortinget med et nasjonalt kuttmål i ikke-kvotepliktig sektor.

 Gå til Stortingsmeldingen her.