– Regjeringen vil få ordningen raskt på plass, slik at behandling og utbetaling kan starte allerede tidlig på nyåret. Det er viktig for regjeringen at kompensasjonen når fram til dem som faktisk ble rammet, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Pionertiden er i lovforslaget definert som perioden fra 1966 til 1990. Departementet foreslår at ordningen skal administreres av en uavhengig nemnd, Oljepionernemnda. Loven som nå foreslås for Stortinget, inneholder regler om nemndas sammensetning og saksbehandling.

I tråd med anbefalingen fra Oljepionerkommisjonen foreslås det at ordningen skal være tidsbegrenset, og at søknader om kompensasjon må være fremmet for nemnda innen to år fra loven trer i kraft.

Videre foreslås det at ordningen begrenses til bestemte aktivitetsområder og arbeidstakergrupper. Offshorearbeid innenfor disse områdene innebar eksponering for hydrokarboner, boreslam og benzen. Dette er helseskadelige eksponeringsforhold som man ikke fant hos tilsvarende grupper i landbasert virksomhet på samme tid.

1 041 280 kroner til hver

I statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen å bevilge 434 millioner kroner til ordningen.

Regjeringen har foreslått at kompensasjonen settes til åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden, som tilsvarer 1 041 280 kroner etter dagens G-verdi. Beløpet skal være fast og ikke graderes etter uføregrad eller lignende. Eventuelt tidligere utbetalt yrkesskadeerstatning skal trekkes fra.

I tråd med anbefalingene fra den uavhengige kommisjonen, er det foreslått at kompensasjonen også skal kunne utbetales til etterlatte, hvis den avdøde oppfylte kriteriene i ordningen.