Ny og mer ambisiøs klimapolitikk

Regjeringen vil foreslå at Norge innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. EU leder an i arbeidet mot menneskeskapte klimaendringer. Regjeringen tar sikte på at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU.

- Det norske samfunnet står overfor store omstillinger. En viktig årsak er at verdens klimagassutslipp må kuttes for å begrense farlige, menneskeskapte klimaendringer. Under forhandlingene av en ny, internasjonal klimaavtale i Paris i desember, må Norge, og verden, ta nye og modige skritt på vei mot lavutslippssamfunnet, sier statsminister Erna Solberg.

I Kyoto 2-avtalen har Norge påtatt seg å redusere klimagassutslipp tilsvarende 30 prosent av norske utslipp i 1990 innen 2020. Norge skal nå sende inn sitt klimamål for 2030 til FN som et ledd i forhandlingene om en ny klimaavtale. I stortingsmeldingen om ny norsk klimaforpliktelse for perioden etter 2020 vil Regjeringen foreslå et mål som hever ambisjonene i norsk klimapolitikk.

- Norge skal bidra til å kutte utslippene med minst 40 pst. frem mot 2030. Det betyr at vi hever ambisjonsnivået for norsk klimapolitikk, sier statsminister Erna Solberg.

Det norske utslippsmålet vil være i tråd med målet om å holde den globale oppvarmingen lavere enn to grader.

Samarbeid med EU om felles oppfyllelse
Det foreslåtte utslippsmålet er i tråd med EUs klimamål. Norge vil ta initiativ til en avtale med EU om en felles oppfyllelse av klimamålene basert på EUs klimarammeverk.

- Vi foreslår en utslippsforpliktelse for Norge som er like ambisiøs som EUs forpliktelse. Forslaget vårt innebærer at vi også må kutte utslipp nasjonalt, og det vil kreve vilje til å ta i bruk sterkere virkemidler i årene som kommer, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

EU har besluttet at utslippene som omfattes av det europeiske kvotesystemet (EU ETS) skal reduseres med 43 prosent sammenlignet med 2005. Reduksjonen vil skje ved at den tilgjengelige kvotemengden i markedet reduseres gradvis. Om lag halvparten av norske utslipp, hovedsakelig næringslivet, er omfattet av EU ETS. Norsk kvotepliktig sektor vil derfor bidra til reduksjonene i kvoteområdet på linje med næringslivet i EU.

Videre skal EU kutte utslippene med 30 prosent i ikke kvotepliktig sektor sammenlignet med 2005 slik at hvert land får et mål mellom 0 og 40 prosent. Fordelingen skal skje på en rettferdig måte basert på BNP per innbygger og justeres for kostnadsnivå. Ved en felles oppfyllelse med EU vil Norge, på lik linje med EU-landene, ha et konkret nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor.

EU legger opp til at noen av kuttene i ikke kvotepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EU-ETS eller gjennomføring av klimatiltak i andre EU-land. Omfanget er foreløpig ikke avklart.

Norge og EU har felles interesser i klimapolitikken, felles virkemidler og samarbeider tett i klimaforhandlingene. Mange av EUs bestemmelser på klima- og energiområdet blir allerede en del av norsk lov gjennom EØS-avtalen.

- EU er vår viktigste samarbeidspartner. En felles gjennomføring vil legge grunnlaget for en mer effektiv klimapolitikk, samt mer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norsk næringsliv, sier finansminister Siv Jensen.

En avtale med EU vil innebære at Norge ikke kjøper FN-kvoter for å oppfylle 40 prosentmålet. Norge skal fortsatt gi omfattende bidrag til reduserte utslipp i utviklingsland blant annet gjennom bistandspolitikken, skogsatsingen og Det grønne klimafondet.

- Innsats i utviklingsland vil på denne måten komme i tillegg til, ikke i stedet for, klimatiltak i rike land, sier Sundtoft.

Dersom Norge ikke oppnår en avtale med EU, vil målet om minst 40 pst. reduserte utslipp stå ved lag. Målet vil være betinget av tilgang på fleksible mekanismer (klimatiltak i andre land) i den nye avtalen på lik linje med EU-landene vil få tilgang til innenfor EU, samt en godskriving av vår deltakelse i EU ETS som bidrag til å oppfylle forpliktelsen. Regjeringen vil i en slik situasjon komme tilbake til Stortinget med et nasjonalt kuttmål i ikke kvotepliktig sektor.

Stortingsmeldingen om ny norsk klimaforpliktelse for perioden etter 2020 vil bli fremmet 6. februar 2015. Meldingen vil omtale forslaget til forpliktelse, bakgrunnen for målet som er satt og hvordan det kan oppfylles.

- Virkemidler for å nå målene vil regjeringen komme tilbake til i relevante saker til Stortinget, blant annet de årlige budsjettene. Regjeringen har allerede levert konkrete tiltak som vil gi utslippskutt i Norge. Satsingen vår på jernbane og kollektivtrafikk er rekordstor, vi har gjort det mer attraktivt for næringslivet å utvikle ny klimateknologi og vi bygger ut mer fornybar energi, avslutter Sundtoft.