Historisk grep: Flere skal få rett til erstatning hvis de skader seg på jobb

– Arbeiderparti-regjeringen vil ha et regelverk med gode rettigheter for alle. Da er vi nødt til å tilpasse det til et moderne arbeidsliv. Endringene i regelverket under vår regjering er de største endringene på yrkesskadeområde på over 30 år. Målet er et tryggere arbeidsliv, der arbeidstakere har sterke rettigheter, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Viktig endring for ansatte i helse- og omsorg

I dag må en arbeidsulykke være «uventet» eller medføre en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» for at du skal ha krav på erstatning. Det vil regjeringen fjerne. I stedet skal man se på risikoen som ligger i selve jobben eller på arbeidsplassen.

– Vi ønsker ikke at folk i risikofylte yrker skal ha vanskeligere for å få erstatning enn andre. Når skader eller sykdom skyldes jobben, skal regelverket gi god beskyttelse og sikre rett til erstatning. Endringene vi foreslår vil være særlig viktige for arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren og yrker med mye trening og øvelse, sier Stenseng.

Arbeidstaker får i dag yrkesskadeerstatning hvis skaden skyldes en arbeidsulykke. Dagens arbeidsulykkesbegrep innebærer at skaden for å kunne regnes som en yrkesskade må skyldes en «uventet» hendelse eller at hendelsen medfører en «usedvanlig» belastning i forhold til det som er normalt i jobben.

Risiko i jobben skal være avgjørende

Forslaget innebærer at en arbeidsulykke fortsatt skal være en plutselig ytre hendelse, men det er ikke lenger krav om at den skal være «uventet».

Videre vil en arbeidsulykke fortsatt kunne være en konkret tidsbegrenset hendelse som fører til en påkjenning eller belastning. Men det avgjørende blir om hendelsen er et utslag av risiko ved arbeidet eller arbeidsplassen som ikke er helt bagatellmessig, ikke om påkjenningen eller belastningen var «usedvanlig».

– Rettferdig erstatning for folk som skader seg under arbeid har alltid vært en kampsak for Arbeiderpartiet. Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker kom på plass i 1894 etter påtrykk fra arbeiderbevegelsen og innføring av den obligatoriske yrkeskadeforsikringsordningen i 1990 var en annen viktig seier. Etter mange år uten utvikling i regelverket, sørger regjeringen nå for forbedringer, sier Stenseng.

Regjeringen foreslår også å justere på en bestemmelse om yrkessykdommer i folketrygdloven, for å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden i favør av den syke.

Målet er at nytt arbeidsulykkebegrep skal gjelde fra 1. januar 2027.

Eksempler

 Eksempler på tilfeller som klart vil bli omfattet:

• En helsefagarbeider eller sykepleier som skader seg mens hen bistår en eldre og hjelpeløs pasient med påkledning.
• En tømrer som skader en skulder når hen håndterer en gjenstand (f.eks. arbeidsredskap) i en vanskelig stilling.
• En politibetjent som skader seg i forbindelse med realistisk trening og øvelse, eksempelvis arrestasjonsteknikk.

Eksempler på tilfeller som ikke vil bli omfattet:

• En prolaps i korsryggen utløst av å plukke opp en avis fra gulvet/eller knyte skolissene på arbeidsskoene.
• Ryggsmerter som oppstår i forbindelse med å reise seg opp fra kontorstolen
• Smerter i skulder av å løfte en melkekartong e.l.
• Det skal likevel gjøres en konkret vurdering.