Nye regler om innsamling og bruk av passasjerlister

Regjeringen foreslår nye regler for innsamling av passasjerlisteopplysninger for å forebygge kriminalitet og terror. I tillegg foreslår man nye regler om inn- og utreiseregistrering.

- Regjeringen foreslår å etablere en nasjonal løsning for innsamling og bruk av passasjerlisteopplysninger (PNR-opplysninger). Det gjør vi for å forebygge, oppdage, etterforske og rettsforfølge terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Forslaget i proposisjonen er laget etter mønster fra EUs PNR-direktiv, slik at Norge også kan slutte seg til EUs PNR-samarbeid.

- Tilgang til passasjerlisteopplysninger vil gi politiet og PST et viktig verktøy til å avdekke terrorvirksomhet og alvorlig kriminalitet. Opplysningene vil gjøre det mulig for politiet å kartlegge kriminelles reisemønstre, sier justis- og beredskapsministeren.

PNR-opplysninger innebærer blant annet opplysninger om den reisendes navn, adresse, telefonnummer, epostadresse, reiserute, navn på personer som reiser sammen, bestillingshistorikk og betalingsinformasjon.

- Både terrorisme og alvorlig kriminalitet kjennetegnes i dag av en global rekkevidde. Internasjonalt samarbeid er helt sentralt for å forebygge og håndtere slik aktivitet, og her bør Norge delta, sier Monica Mæland.

Ordningen innebærer at luftfartsselskapene pålegges å oversende opplysningene til en nasjonal PNR-enhet. PNR-enheten vil bruke opplysningene til analyse, søk og lagring for identifisering av personer som kan være involvert i terrorhandlinger eller annen alvorlig kriminalitet. Enheten skal også utveksle informasjon og analyseresultater med andre lands passasjerinformasjonsenheter.

Kontroll med inn- og utreise

I samme proposisjon foreslår regjeringen at EUs forordninger med systemer for inn- og utreise (EES) og fremreise (ETIAS) gjøres til norsk lov. Regjeringen ber også Stortinget samtykke til å godkjenne de tre forordningene om EES og ETIAS.

EES etablerer en ordning for elektronisk registrering av tidspunktet og stedet for inn- og utreise over Schengen-samarbeidets yttergrenser.

- Denne registreringen vil gjelde for tredjelandsborgere som er på korte reiser i Schengenområdet, og systemet vil registrere reisedokumentopplysninger og biometriske kjennetegn som ansiktsbilde og fire fingeravtrykk fra de reisende. Dette vil bli kontrollert ved senere inn- og utreiser til og fra Schengenområdet, sier justisministeren.

ETIAS etablerer en ordning der visumfrie tredjelandsborgere søker om tillatelse til å få reise frem til Schengens yttergrense.

- Det betyr at medlemsstatene kan vurdere og avgjøre om en reisende utgjør en sikkerhetsrisiko, en risiko for ulovlig migrasjon, eller en høy risiko for epidemi allerede før de ankommer grensen, sier Mæland.

 

Schengen informasjonssystem (SIS)

I den andre lovproposisjonen foreslås det endringer i SIS-loven for å gjennomføre tre forordninger om Schengen informasjonssystem (SIS). Også her bes det om at Stortinget godtar de tre forordningene.

- Disse forordningene innebærer blant annet at vedtak om retur av tredjelandsborgere uten lovlig opphold i fremtiden skal registreres i SIS. Samtidig utvides kretsen av personer som kan registreres. Blant annet kan vi registrere opplysninger om mindreårige som står i fare for å bli bortført og som må hindres i å reise, og om barn som må hindres i å reise fordi de løper risiko for å bli ofre for blant annet menneskehandel, tvangsekteskap eller kjønnsbasert vold, sier justisminister Monica Mæland.

I tillegg vil grensekryssende tyverier og falsknerier bekjempes mer effektivt, ved at det åpnes for å registrere flere stjålne eller forfalskede gjenstander enn det er adgang til i dag.