Nye rettsakter i EØS-avtalen 25. september
Nyhet | Dato: 25.09.2026 | Utenriksdepartementet
Norge tar del i CBAM, EUs ordning for å prise klimagassutslipp ved import av enkelte varer fra land utenfor EØS. Det ble klart da EØS-komiteen møttes i Brussel i dag og innlemmet 89 rettsakter i EØS-avtalen.
EØS-komiteen vedtok i dag å ta CBAM inn i EØS-avtalen. Carbon Border Adjustment Mechanism, som forkortelsen står for, er en EU-ordning som skal sikre at utslipp fra produksjon av varer prises likt, uavhengig av hvor varene kommer fra. Formålet er å styrke konkurranseevnen og forebygge at norsk og europeisk industri flytter til land der det er billigere å slippe ut klimagasser.
Andre rettsakter
En rekke eldre statstikkrettsakter ble innlemmet i EØS-avtalen i møtet. Disse rettsaktene vil oppdatere energistatistikken i det indre marked, etablere kvalitetskrav for statistikk om gass- og strømpriser, samle statistikk om IKT-bruk og e-handel og standardisere landkoder for handelsstatistikken.
Ellers var det flest rettsakter på områdene kjemikalier og dyrefôr, der formålet er å beskytte mennesker og dyr mot farlige stoffer. På transportområdet ble det det innført endrede regler om tilgang til sikkerhetsinformasjon i biler, regler om utslipp fra personbiler og tungtransport samt forenkling av reglene for rapportering fra skip.Det ble også innlemmet rettsakter innenfor energi, finans, legemidler og miljø.
EU-programmer
EØS/EFTA-statene tok opp problemstillingen om delvis deltakelse i EUs programmer i forbindelse med forberedelsene til neste budsjettperiode (2028–2034). Dette kan bidra til tidlig innlemmelse av nye programforordninger i EØS-avtalen.
Effektivisering av EØS-arbeidet
Norge orienterte også om regjeringens omfattende endringer i EØS-arbeidet for å starte arbeidet med nytt EØS-regelverk tidligere, effektivisere prosessene og redusere etterslepet.
EØS-avtalen sikrer like vilkår
EØS-avtalen sikrer at norske bedrifter og borgere har like vilkår og muligheter som bedrifter og borgere fra EUs medlemstater i EUs indre marked.
En forutsetning for Norges deltakelse i det indre marked er at EUs regelverk som berører det indre marked, fortløpende tas inn – innlemmes – i EØS-avtalen. Dette skjer gjennom vedtak i EØS-komiteen, som er sammensatt av representanter for Norge, Island, Liechtenstein og EU. Komiteen møtes normalt åtte ganger i året i Brussel. Norges delegasjon til EU i Brussel representerer Norge i komiteen.
De EØS-relevante rettsaktene som har begynt å gjelde i EU, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, blir en del av det såkalte etterslepet. Etter dagens møte er etterslepet på 582 rettsakter. Ettersom Norge ikke er medlem av EU, vil det alltid være et etterslep, men jo lavere dette tallet er, jo raskere får vi like vilkår og muligheter i det indre marked.