Formålet med regelverket er å sikre rask og trygg identifisering av personer fra land utenfor EU/EØS (tredjelandsborgere) som ikke har gjennomgått ordinær grensekontroll.

– Dette er viktig både for samfunnssikkerheten og for å bekjempe kriminalitet. Samtidig skal regelverket bidra til å fange opp personer som kan være sårbare og ha behov for beskyttelse eller helsehjelp, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Som Schengen-medlem har Norge felles yttergrense med andre medlemsland. Det finnes allerede detaljerte regler for kontroll av tredjelandsborgere som krysser grensen lovlig. Men det mangler felles regler for personer som kommer ulovlig inn i Schengen-området og ikke blir kontrollert ved innreise. Den nye forordningen skal sikre at også disse gruppene tredjelandsborgere underlegges en identitets- og sikkerhetssjekk.

Screeningforordningen skal styrke kontrollen ved Schengens yttergrenser etter ulovlige ankomster, bidra til kontrollert innvandring og beskytte den indre sikkerheten. Samtidig styrkes rettighetene til tredjelandsborgere, blant annet ved krav om innledende helsesjekk og sjekk av sårbarhet.

Forordningen er en del av EUs nye migrasjons- og asylpakke, vedtatt 14. mai 2024. Pakken videreutvikler dagens regelverk og innfører nye regler for asyl, migrasjon, grensekontroll og retur.

Norge har allerede rutiner som i stor grad samsvarer med kravene i forordningen, særlig ved kontroll av identitet for asylsøkere og personer med ulovlig opphold. De nye reglene kan likevel bidra til mer effektiv behandling av asylsaker og retur.

Høringsnotatet foreslår endringer i grenseloven, grenseforskriften og utlendingsloven.

Frist for å sende inn høringssvar er 5. desember 2025.