Økt operativitet i nord

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier fortsatt behov for økt tilstedeværelse og situasjonsforståelse i nordområdene. Derfor prioriterer regjeringen både nasjonal og alliert situasjonsforståelse i nord gjennom styrking av flere kapasiteter, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Foto: Grafikk: Lars Gjemble, FD

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og Norge er NATO i nord. Regjeringen prioriterer militær tilstedeværelse med relevant operativ evne i nærområdene, særlig i nord.

Regjeringen foreslår å videreføre permanent tilstedeværelse med ubåt og økt overvåking med maritime patruljefly i våre nordlige områder. I 2017 foreslår regjeringen å starte oppbyggingen av et jegerkompani tilknyttet garnisonen i Sør-Varanger, samt å styrke forsvarsgrenene med betydelige midler til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger for å legge til rette for økt tilgjengelighet og utholdenhet.

Kystvaktens seilingsaktivitet i nord videreføres på om lag samme nivå som i 2016, men økes for helikopterbærende fartøyer, samtidig som NH-90-helikoptre fases inn og gir fartøyene betydelig økt kapasitet. Satsing på tilgjengelighet og utholdenhet gjennom økt vedlikehold og anskaffelse av reservedeler og beredskapsbeholdninger vil bidra til økt aktivitet og tilstedeværelse i nord.

– Basestrukturen i nord er svært viktig for Forsvarets evne til tilstedeværelse og utholdenhet. Det er avgjørende at denne gjøres mest mulig effektiv og beskyttes best mulig. Nødvendige tiltak for å oppnå dette er sentrale i langtidsplanen, og igangsettes i 2017, sier forsvarsministeren.

Økt seilingsaktivitet og permanent tilstedeværelse med ubåt i nordområdene.

Både fregatter og ubåter viderefører aktivitetsnivået i nord på om lag samme høye nivå som i 2016. Det skjer til tross for at Norge i hele 2017 stiller et betydelig bidrag til NATOs stående maritime styrker. En viktig årsak til at flere fartøyer nå er tilgjengelige, er regjeringens satsing på å ta igjen det mangeårige etterslepet på vedlikehold. I 2016 har over 300 millioner kroner blitt brukt på reparasjoner som nå setter Sjøforsvaret i stand til å seile mer.

– Økt antall besetninger og antall fartøy som seiler, gjør oss bedre i stand til å ivareta oppgaver knyttet til å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter. De sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene viser blant annet at kriser kan oppstå raskt, og at behovet for å ha militære kapasiteter tilgjengelig for krisehåndtering med kort varslingstid har økt, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Norge skal stille med kommandofartøy og lede en av NATOs stående maritime styrker i hele 2017. For å sikre at fregattene også kan seile i Norge i denne perioden, foreslår regjeringen økt seiling med fregattene sammenliknet med 2016, med prioritet til Nord-Norge.

Det ble i 2016 bevilget 62,1 millioner kroner for å ha en ubåt permanent tilstede i nordområdene med forsyningsbase ved Ramsund orlogsstasjon. Dette var en varig bevilgningsøkning, som dermed videreføres i 2017.

– Det er viktig å understreke at med en permanent tilstedeværelse av ubåt i nordområdene er det etablert en ny normalsituasjon hvor den nasjonale reaksjonsevnen blir styrket. Det gir forutsigbarhet, og representerer ingen eskalering av situasjonen i perioder med økt spenning, sier forsvarsministeren.

Sjøforsvaret har i flere år rapportert om mangel på personell med sjømilitær kompetanse, og har iverksatt tiltak som inntak til skoler og re-rekruttering av personell. I 2015 ble det iverksatt et større arbeid på dette området, og den negative trenden har nå snudd.

Det ble i 2016 bevilget 35 millioner kroner for å øke antall og lengde på toktene for våre maritime patruljefly, P-3 Orion. Dette var en varig bevilgningsøkning, som dermed videreføres i 2017.

Øker Grensevaktens operative evne

– Med opprettelsen av et jegerkompani i Finnmark etablerer regjeringen en ny normalsituasjon i nord, med økt tilstedeværelse, operativ aktivitet og beredskap, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. I budsjettforslaget for 2017 foreslås det bevilget det 32 millioner kroner til å starte opp etableringen.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen har medført et behov for økt tilstedeværelse av landstyrker i Finnmark. Regjeringen har derfor i den nye langtidsplanen foreslått å øke Grensevaktens operative evne ved å utvide Grensevakten med et jegerkompani. Regjeringens ambisjon er at jegerkompaniet skal være ferdig etablert og operativt i løpet av 2020. 

– Jegerkompaniet skal utrustes med god terrengfremkommelighet, bærbart luftvern, panserbekjempelsesvåpen og evnen til å lede ild fra fly. Grensevakten vil få en styrket evne til egenbeskyttelse, mobilitet og ildkraft, sier forsvarsministeren.

Grensevaktens støtte til Schengen grenseovervåkning og grensekontroll påvirkes ikke av tiltaket.

 

Økt operative evne i Brigade Nord

Aktivitetsnivået i Panserbataljonen og støtteavdelingene tilføres 6 millioner kroner for å øke aktivitetsnivået i 2017.

- Med denne økningen i aktivitetsnivået, legger regjeringen opp til at Panserbataljonen i Troms skal øve like mye som Telemark bataljon. Med det oppnår vi å ha to mekaniserte bataljoner. Vi skal ha én bataljon i Nord-Norge og én i Østlandsområdet, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Både Panserbataljonen og Telemark bataljon får nå tilført moderne CV-90 kampvogner i flere ulike varianter. Kampvognene er med på å øke avdelingenes mobilitet, ildkraft og beskyttelse. Økningen av antall øvingsdøgn i Panserbataljonen er også med på å imøtekomme bataljonens behov for å øve med det nye materiellet.

- Ved å øke aktivitetsnivået bygger man kompetanse, som igjen muliggjør kommende skjerping av beredskapen i tråd med langtidsplanen, forsvarsministeren.