Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten

Regjeringen legger i dag fram stortingsmelding om oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten, avgrenset til den nordligste delen av forvaltningsplanområdet. Meldingen inkluderer en oppdatert beregning av iskanten, basert på definisjonen fra forvaltningsplanene lagt frem i 2006 og 2011.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft lovet i januar Stortinget å komme med en melding med en oppdatert beregning av iskanten. Denne meldingen foreligger nå og omhandler miljøsituasjonen i den nordligste delen av forvaltningsplanområdet Barentshavet – Lofoten. Den beskriver spesielt miljøverdiene og de biologiske prosessene i iskantsonen. Av de norske havområdene er det disse farvannene som er minst direkte påvirket av menneskelig aktivitet. Samtidig er det her klimaendringene viser seg tidligst.

- Jeg har nettopp kommet tilbake fra Polhavet og fra forskningsskipet Lance som ligger innefrosset i isen nord for Svalbard. Jeg har fått oppleve den faglige grundigheten og tyngden som Norsk Polarinstitutt og internasjonale forskningsmiljøer legger i bak sin forskning på klimaendringene. Det er viktig at de nyeste resultatene fra forskning og overvåking legges til grunn for forvaltningen av våre nordligste havområder, sier Tine Sundtoft.

De siste tiårene har det vært en klart negativ trend i isutbredelsen i Barentshavet. I forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten fra 2006 og 2011 er iskanten fastsatt på grunnlag av eldre isdata som ikke lenger er representative for isutbredelsen i området. Regjeringen har ikke foreslått å endre definisjonen av iskanten slik den er fastsatt i tidligere forvaltningsplaner, men har oppdatert beregningen av forvaltningsplanens iskant basert på isdata for perioden 1985 – 2014. Den nye beregningen viser at havisen har trukket seg ytterligere nordover enn det beregningene basert på data frem til 2013 viste. Stortinget ga i 2006 og 2011 sin tilslutning til definisjonen av iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område og med avgrensning der det forekommer is 30 prosent av dagene i april. Dette er videreført.

Den oppdaterte beregningen av iskanten viser at iskanten ikke overlapper med områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet. Sammen med de rammene som er satt for leteboring i 23. konsesjonsrunde, innebærer dette at det ikke vil drives petroleumsvirksomhet ved iskanten i denne stortingsperioden.

Faglig bygger meldingen på oppdatert beregning av iskanten fra Norsk Polarinstitutt og Overvåkingsgruppens rapport fra 2014 om evaluering av tilstanden i økosystemet Barentshavet – Lofoten. Overvåkingsgruppen, som ledes av Havforskningsinstituttet, er en av de to rådgivende gruppene på etats- og forskningsnivå som arbeider med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene. Samlet vurdert er miljøtilstanden i Barentshavet generelt god, men økosystemet i de nordlige delene er i betydelig endring som følge av klimaendringene.

Meldingen omhandler også skipstrafikk i den nordlige og arktiske delen av forvaltningsplanområdet og redegjør for innholdet i Polarkoden som nylig er vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Polarkoden stiller særskilte sikkerhets- og miljøkrav til skip som opererer i polare farvann.  Videre omhandler meldingen fiske og petroleumsvirksomhet i den nordlige delen av forvaltningsplanområdet. Stortinget har tidligere sluttet seg til at det kan drives petroleumsvirksomhet i hele Barentshavet sørøst. Den oppdaterte beregningen med nyere havisdata viser at iskanten ikke overlapper med områder som Stortinget åpnet for petroleumsvirksomhet i juni 2013. Regjeringen vil fremme en melding til Stortinget om revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2020. Arbeidet med det faglige grunnlaget for meldingen startes opp i Faglig forum, med blant andre  Norsk Polarinstitutt, i inneværende stortingsperiode. Faglig forum, som ledes av Miljødirektoratet, er den andre av de to rådgivende gruppene på etats- og forskningsnivå som arbeider med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene. Det er et tett samarbeid mellom Overvåkingsgruppen og Faglig forum.

Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i havområdene og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.

- Forvaltningsplanene er et uttrykk for at Norge som kyststat har evne og vilje til å forvalte våre havområder på en kunnskapsbasert og forsvarlig måte, sier Tine Sundtoft.

Last ned kart over området her (pdf).