Oppdatert jordvernstrategi og forsterket jordvernmål

Regjeringen legger fram en oppdatert jordvernstrategi med nye tiltak og et forsterket jordvernmål. Årlig omdisponering av dyrka jord skal være redusert til 3 000 dekar innen 2025. Det skal blant annet utredes et sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene og etableres en tilskuddsordning for kommunale jordvernstrategier.

– Vi må ta godt vare på matjorda vår. Det er den viktigste ressursen for en levende norsk matproduksjon, både i dag og for framtidige generasjoner. Et nytt jordvernmål på 3 000 dekar pr år er både ambisiøst og realistisk, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Siden jordvernmålet ble lansert i 2004 har det vært en jevn nedgang i omdisponeringen av dyrka jord, og målet på maksimalt 4 000 dekar årlig er oppfylt tre år på rad. Etter foreløpige tall for 2020 ser det også ut til å være oppfylt et fjerde år. Et ambisiøst jordvernmål har sammen med nasjonal politikk for bolig-, areal- og transportplanlegging bidratt til nedgangen. Økt oppmerksomhet på jordvern og effektiv arealutnyttelse i regionale og kommunale planer gir realisme til stadig mindre omdisponering til bolig- og næringsformål, mens omfanget av planlagte prosjekt tilsier et stabilt nivå på omdisponeringen til samferdsel. Tatt dette i betraktning anbefaler regjeringen et mål hvor den årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 3 000 dekar innen 2025.

Jordvern krever en kontinuerlig oppmerksomhet og bevissthet fra politikere både lokalt, regionalt og nasjonalt. Derfor må vi sette oss nye mål og iverksette flere tiltak. I tillegg ser vi at landbruket selv bygger ned svært verdifulle jordressurser, og jeg har en sterk oppfordring til landbruket om å gjøre alt de kan for å redusere den nedbyggingen, sier Bollestad. 

Regjeringen følger opp bærekraftsmålene og legger til grunn et utvidet jordvernbegrep hvor jordvern betyr vern av arealer med dyrket og dyrkbar jord, og av jordsmonnet som substans. Jordvernet vurderes ut fra de verdier jordsmonnet og jordbrukslandskapet har for natur og samfunn; for å dyrke mat, opprettholde naturmangfold, regulere vannets kretsløp, binde karbon og skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.

Saken fortsetter under bildet.

Landbruks- og matdminister Olaug V. Bollestad
Jordvern krever en kontinuerlig oppmerksomhet og bevissthet fra politikere både lokalt, regionalt og nasjonalt. Derfor må vi sette oss nye mål og iverksette flere tiltak, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Foto: Torbjørn Tandberg

I tillegg til dagens tiltak i strategien vil regjeringen presisere konsesjonsplikten for opsjonsavtaler og krav om omdisponering ved landbrukets egen nedbygging. For å sikre best mulig oversikt over jordbruksareal, nedbygging og omdisponering vil regjeringen gjennomgå kartgrunnlag og statistikk over jordbruksarealet, og bidra til arealregnskap for Norge. Regjeringen vil også etablere en tilskuddsordning for kommuner som vil utarbeide jordvernstrategier og den vil utrede et sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene. 

– Vi ser at arealet fulldyrka jord hvor vi kan produsere korn, poteter og grønnsaker er redusert, og derfor er det nødvendig å utrede et sterkere vern av de viktigste jordbruksområdene. Statusen på de beste jordbruksarealene må heves betydelig, og disse områdene bør få et mer varig vern mot alt annet enn svært viktige samfunnsinteresser som kritisk infrastruktur og tilsvarende, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.