Rundskriv om kommunale smitteverntiltak

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut et justert rundskriv for å gi kommunene veiledning om lokale smitteverntiltak som kan være nødvendig ved lokale utbrudd.

– Da vi gikk inn i fasen "En normal hverdag med økt beredskap" ble de fleste tiltakene i covid-19-forskriften opphevet, og vi gikk fra å ha en kontrollstrategi til en beredskapsstrategi. En viktig forutsetning i beredskapsstrategien er at kommunene setter i verk forskrifter som gjeninnfører tiltak hvis den lokale situasjonen tilsier det, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Det justerte rundskrivet gir blant annet utfyllende forslag til hvordan kommunale forskrifter og enkeltvedtak kan utformes. Rundskrivet kommer i tillegg til FHIs Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19-utbrudd i kommunen (Kommunelegehåndboka), som gir kommunene veiledning i de smittevernfaglige vurderingene.

– Pandemien er ikke over, og vi ser nå at smittetallene øker flere steder. Hvis det kommer en stor økning i smittespredningen lokalt eller nasjonalt som gir høy belastning på heletjenestene, må kommunene være forberedt på å begrense smittespredningen gjennom lokale tiltak. Det kan også bli aktuelt å innføre nasjonale tiltak, sier Kjerkol.

I "En normal hverdag med økt beredskap" er myndighetenes strategi å hindre at pandemien fører til en betydelig sykdomsbyrde, og dermed sikre kapasiteten i kommunehelsetjenesten og i sykehusene, samtidig som befolkningen opplever en normal hverdag. Det er også et mål at andre offentlige tjenester skal kunne ytes på forsvarlig nivå og at økonomien beskyttes.

– For å nå dette målet, må kommunene, helsetjenesten og statlige etater ha beredskap for å sette i verk tiltak som kan bremse epidemien eller mildne konsekvensene ved behov, slik at antall pasienter er håndterbart og alle er sikret faglig gode tjenester, sier Kjerkol.