Oppdaterte budsjettall som følge av økonomiske tiltak etter koronautbruddet

Dette innholdet er mer enn 6 måneder gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert. Du finner oppdatert informasjon på temasiden Koronasituasjonen.

Regjeringen har iverksatt kraftfulle tiltak for å trygge arbeidsplassene og skape trygghet for arbeidstakere. Samlet anslås de økonomiske tiltakene som så langt er fremmet eller varslet siden 12. mars å svekke budsjettbalansen med nær 140 milliarder kroner. Reduserte skatter og økte utgifter i inntektssikrings-ordningene for permitterte, arbeidsledige og syke anslås å svekke budsjettet med vel 60 milliarder kroner. På usikkert grunnlag anslås hver ekstra måned med sterk nedsatt aktivitetsvekst å øke underskuddet med 57 milliarder.

De tre siste ukene er det besluttet eller foreslått omfattende tiltak for å begrense skade­virkningene for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser.

Samlet anslås de økonomiske tiltakene som så langt er fremmet eller varslet siden 12. mars å svekke budsjettbalansen med nær 140 milliarder kroner. De største endringene i budsjettallene den siste uken siden Prop. 67 S (2019–2020), er kompensasjons­ordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt pga. virusutbruddet og økte midler til kommune­sektoren.

Anslag på endringer i oljekorrigert budsjettunderskudd i 2020 som følge av økonomiske tiltak som er vedtatt eller foreslått, samt virkning på budsjettet av nye anslag for utsiktene for økonomien. Mrd. kroner

 

2020

Per måned, anslag

Tiltak overfor bedrifter

98

25

Motvirke inntektsbortfall for bedrifter mv.

30

5

Kompensasjonsordning for bedrifter med stor omsetningssvikt

50

20

Luftfartssektoren, inkl. tapsavsetning til garantiordning

9

0

Tapsavsetning, statlig lånegarantiordning via bankene

10

0

Inntektssikring for personer

51

17

Utvidelser av inntektssikringsordninger

26

8

Økte utgifter til dagpenger (utenom utvidelse)

20

7

Økte utgifter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger

4

1

Øvrige kompensasjonsordninger

4

2

Tiltak for sektorer med samfunnskritiske oppgaver 1)

9

1

Andre tiltak

2

0

Reduserte skatteinntekter fra lavere aktivitet 2)

37

12

Netto økning i offentlige utgifter

201

57

Av dette:

   

Økonomiske tiltak

139

36

Automatiske stabilisatorer (anslagsendringer utenom politikktiltak)

62

21

Finanspolitiske indikatorer:

   

Økning i budsjettimpulsen (pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge)

4,6 %

1,2 %

Økning i uttaksprosent (pst. av fondsverdi ved inngangen til 2020)

1,4 %

0,4 %

Nivå på uttaksprosent (pst. av fondsverdi ved inngangen til 2020)

3,9 %

 

1) Det er pådratt betydelige merkostnader på disse områdene som følge av virusutbruddet. Det er vedtatt overskridelsesfullmakter på helseområdet og for Nav. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til tilleggsbevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, slik at nødvendig aktivitet kan opprettholdes.

2) Inkluderer økt skatt som følge av utvidelsene i dagpengeordningen og nye inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Kilde: Finansdepartementet

I tillegg kommer virkningen av reduserte skatter og økte utgifter i inntektssikrings­ordningene for permitterte, arbeids­ledige og syke. Det anslås å svekke budsjettet med vel 60 milliarder kroner.

Samlet sett innebærer dette en svekkelse av den oljekorrigerte budsjettbalansen i 2020 på vel 200 milliarder. Kostnadsanslagene er basert på en teknisk forutsetning om at perioden med sterk nedsatt aktivitetsvekst varer i to måneder, før økonomien gradvis vender tilbake til normalen.

Svekkelsen av budsjettet tilsvarer 6½ prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den finans­politiske impulsen anslås å øke med 4½ prosentenheter, målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Til sammenligning ble den finanspolitiske impulsen i mai 2009 i forbindelse med finanskrisen anslått til 2,4 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Norge har i utgangspunktet gode inntektssikringsordninger ved permittering, arbeidsledighet og sykdom. Disse ordningene er vesentlig utvidet de siste to ukene, og det er innført nye ordninger for å kompensere for inntektsbortfall både for husholdninger, bedrifter og organisasjoner. Samlet gir dette en kraftig svekkelse av statsbudsjettet så lenge den akutte situasjonen og ordningene vedvarer.

På usikkert grunnlag anslås hver ekstra måned med sterk nedsatt aktivitetsvekst å øke underskuddet med 57 milliarder kroner (kolonnen Per måned, anslag i tabellen). Dette anslaget er basert på tekniske forutsetninger om at midlertidige kompensasjonsordninger blir forlenget så lenge den akutte situasjonen vedvarer. Av den anslåtte budsjettsvekkelsen på 200 milliarder kroner, kan det aller meste tilskrives inntektssikrings- og kompensasjonsordningene.

Fondsuttaket øker med rundt 1½ prosentenhet, til nær 4 prosent. Fondsuttaket måles som det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Ved inngangen til 2020 var fondet rundt 10 100 milliarder kroner. Uro i finansmarkedene har medført store svingninger i fondsverdien så langt i år, og verdien endres nå betydelig fra dag til dag.