Stortingsmelding om globalisering og handel:

- Regjeringen varsler mer offensiv handelspolitikk og friere handel

- Norge er en handelsnasjon. Få land er mer avhengige av handel med utlandet enn Norge. Regjeringen legger i dag fram en stortingsmelding om arbeidet med å sikre norske bedrifter økt markedsadgang og bedre forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer, sier Børge Brende.

Regjeringen vil arbeide for en friere handel og føre en offensiv handelspolitikk som vektlegger Norges interesser. Dette betyr å bidra til å sikre like og rettferdige spilleregler i dagens åpne, globale økonomi.

- Verdens handelsorganisasjon, supplert av EØS og Eftas frihandelsavtaler, utgjør bærebjelken i norsk handelspolitikk. Bevaring og styrking av det multilaterale handelssystemet er Norges primære handelspolitiske interesse, sier Brende.

Norsk handelspolitikk er primært et virkemiddel for å skape verdiskapning og sysselsetting i Norge. Samtidig viser meldingen at internasjonal handel kan bidra til å nå utenrikspolitiske og utviklingspolitiske mål som fredelig samarbeid mellom land og bedre muligheter for inkluderende bærekraftig utvikling for alle.

Stortingsmeldingen påpeker også at det er utfordrende for Norge når regionale initiativ og forhandlinger den siste tiden har blitt mer fremtredende, blant annet som respons på manglende fremgang i WTO. Norge står på utsiden av omfattende forhandlingsprosesser på tvers av verdenshavene, mellom USA og EU, og blant stillehavslandene - med begrenset mulighet til å påvirke utviklingen. Norge står også uten frihandelsavtaler med seks av verdens ti største økonomier.

- Med en global økonomi i endring gjør meldingen rede for norske prioriteringer i handelspolitikken. For å sikre verdiskaping er det nødvendig å aktivt å utnytte de mulighetene som ligger i det eksisterende rammeverket, samt å forhandle flere og bedre avtaler langs flere spor, med en solid forankring i det multilaterale handelssystemet, sier Brende.

Blant tiltakene i meldingen er at regjeringen vil:

  • Øke innsatsen for å bruke handelspolitikken aktivt i et styrket økonomisk diplomati.
  • Gi økt prioritet til arbeidet for å sikre frihandel for sjømat til EU-markedet.
  • Fase ut alle eksportsubsidier innen 2019. Konkretisering av hvordan utfasingen skal finne sted gjennomføres i statsbudsjettet, jordbruksoppgjøret og den løpende utformingen av landbrukspolitikken.
  • Videreføre norsk praksis med ikke å benytte kommersielt begrunnede restriktive handelstiltak.
  • Arbeide for å sikre samlede norske interesser mens TTIP-forhandlingene mellom EU og USA pågår, samt vektlegge norsk næringslivs behov for likeverdige konkurransevilkår.
  • Vurdere endringer som gir ytterligere preferanser for fattige utviklingsland ved eksport til Norge.
  • Øke støtten til handelsrelatert utviklingssamarbeid, inkludert i forbindelse med frihandelsavtaler.