Verdensbankens fond for de fattigste inn på det norske obligasjonsmarkedet

Dette innholdet er mer enn 3 år gammelt.

Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) har utstedt sin første bærekraftsobligasjon i det norske markedet, pålydende to milliarder kroner.

Obligasjonen skal innhente lånemidler til Verdensbankens fond for de fattigste landene i verden, IDA (International Development Association). Utviklingsfondet er den delen av Verdensbanken som hjelper verdens fattigste land med å redusere fattigdom ved å gi lån og gavebistand til programmer som fremmer økonomisk vekst, reduserer ulikheter og bedrer menneskers levekår.

Obligasjonen fanget stor interesse fra norske, danske og andre europeiske investorer, hvorav de norske sto for 58 prosent av tegningen. Obligasjonen løper til 2027. DNB Markets og Skandinaviske Enskilda Banken («joint lead managers») samarbeidet med Verdensbankens finansavdeling om utstedelsen. Operasjonen skjedde etter dialog mellom Nordisk-baltisk styrekontor i Verdensbanken, UD og Finanstilsynet.

– Dette fondet er en av de viktigste kanalene for norsk bistand til de fattigste landene, og her får vi svært mye god fattigdomsbekjempelse for pengene gjennom en smart forretningsmodell, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

IDA låner ut penger til gunstige betingelser og bidrar med sterkt subsidierte lån, helt rentefrie lån eller ren gavebistand. Fattige land med store gjeldsproblemer får kun gavebistand. Dette er den største multilaterale finansieringskilden for de 74 fattigste landene.

Verdensbankens administrerende direktør, Anshula Kant, har uttrykt stor tilfredshet med obligasjonsutstedelsen, som banken håper ikke vil bli den siste i norske kroner.

– Det er svært gledelig at IDA har debutert i det norske obligasjonsmarkedet. Jeg deler bankens håp om nye, slike operasjoner, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Om lag to tredjedeler av midlene fra IDA går til Afrika, og andelen er økende. Fondet har vært og er sentral i Verdensbankgruppens innsats mot koronapandemien. IDA har siden 2018 finansiert om lag en tredjedel av sin bistand gjennom innlån i markedet, om lag en tredjedel ved giverlandsbidrag og en tredjedel ved resirkulering av tilbakebetalte lån.

I disse dager pågår innspurten i den 20. giverlandspåfyllingen i IDA. Disse foregår normalt hvert tredje år, men denne påfyllingen er framskyndet med ett år på grunn av pandemien. Målet er en påfylling på godt over USD 82 milliarder, den foreløpige rekorden fra «IDA19».

Denne gangen vil totalpakken kunne bli nesten fire ganger så stor som giverlandsbidragene. Dette skyldes ikke minst en utvidelse av IDAs obligasjonsprogram. Programmet er fortsatt i sin ungdom, det er derfor viktig at det får bredt internasjonalt fotfeste, noe som i seg selv bidrar til IDAs soliditet som finansieringsmekanisme for fattige land.

Regjeringen vil om kort tid ta stilling til Norges bidrag til IDA20, som er del av våre kjernebidrag til Verdensbanken. Tilsagn skal avgis medio desember, i Tokyo. Norges bidrag ligger i dag på nesten en milliard kroner per år. I tillegg kommer bidrag til gjeldslette.

(Se også Verdensbankens pressemelding IDA Debuts in Norwegian Krone with NOK 2 Billion 5-year Sustainable Development Bond.)