Innlegg på pressekonferanse om skoleprioriteringer

Sjekket mot framføringen

Velkommen hit, alle sammen,

Jeg kan egentlig ikke tenke meg noe bedre sted for å møtes og legge fram det vi skal snakke om i dag – skole og lesning – enn på et bibliotek, og ikke et hvilket som helst bibliotek – men et av de fineste vi har i denne byen. Og vi er omgitt av bøker – og det er passende.

Dette er egentlig for Arbeiderpartiet starten på den intensive valgkampen.

Den første saken vi markerer er trygghet og satsning for barn og unge.

Noe av det viktigste vi som fellesskap og samfunn kan gjøre er å legge til rette for at ungene våre får en god skole, at de lærer det de skal, og at de får et godt grunnlag for å gå videre.

Bøker – det er et stikkord og egentlig en kontrast til det som veldig mange unge møter tidlig i skolene i dag – nemlig skjermer. Og jeg vil si det sånn – da vi tok over i 2021 – Tonje (Brenna) var da kunnskapsminister – så vil jeg si at vi så et skolebilde, et utdanningsbilde, som var resultatet av velment politikk, men med mange resultater som ikke var til å leve med, som ikke ga de resultatene som barn og foreldre kunne vente.

Elevene lærte mindre. De var mindre motiverte. Og pilene pekte feil vei. Og det mest alvorlige var jo; at opp mot 15 000 elever går ut av grunnskolen – hvert år – uten å kunne lese på skikkelig vis.

Det er veldig alvorlig og forskning viser at dårlige leseferdigheter er – selvfølgelig – dårlig for å kunne forstå det du leser – men det har virkninger for alle andre fag, for læring i alle andre fag, som for eksempel handler om tall og andre begreper. Og i den internasjonale leseundersøkelsen (PIRLS) – som man kan si mye om – men de er systematiske, over tid – den viser ikke bare at det er dårlig, men at Norges elever har lavest leselyst av elever i 65 land. Og det er noe som har skiftet over ganske kort tid.

Og lærere sier til oss at lesing er som en muskel; den må trenes underveis. Det var en norsklærer som sa til meg – han hadde vært ute av skolen og kom tilbake til skolen og fortalte meg at han opplevde at når han hadde lesing med elevene, så «fikk de melkesyre i hodet etter to sider!» – De som har vært ute og trent, vet hva melkesyre betyr; da er man lei og orker på en måte ikke mer og man er ikke utholdende.

Og det får konsekvenser. Mange av de som sliter, får også problemer med å lære videre, og det får selvfølgelig konsekvenser ute i arbeidslivet. Så hvis det handler om trygghet for ungdommen vår, så er dette en hovedsak.

På vår vakt så har vi fått mobiltelefonen ut av grunnskolen. Kari – du og jeg har reist mye rundt til de grunnskolene; det har skjedd uten lov, men gjennom sterk oppfordring til skolene, som har tatt et veldig ansvar og det berømmer jeg dem for.

Vi har gjort skolefritidsordningen gratis på 1. til 3. trinn.

Vi har gjort viktige forskriftsendringer som gjør at læreren er sjefen i klasserommet. Det gjorde et veldig inntrykk på meg; da vi kom inn i regjeringskontorene og vi så hvor lite en lærer kunne gjøre for å holde orden i klasserommet med å gripe inn når ting var i ferd med å gå helt galt og holde orden, slik at det går an å lære.

Og i dag så lanserer vi et viktig, stort løft for å ta tak i det vi ser som et hovedproblem, nemlig et leseløft – og målet vårt og det mener jeg er det målet Norge skal sette seg – det er at norske barn skal bli blant de beste til å lese i verden.

Og derfor stiller vi ressurser til disposisjon – minst 1 milliard kroner over fire år – for å løfte leseferdighetene – dedikert til leseløftet. – Altså sammenlignet med i dag.

Dette vil forandre skolehverdagen for mange. Vi vil legge til rette for at man i skolen har minst 15 minutter lesekonsentrasjon per dag. I en del skoler så er dette en ordning allerede, men nå skal det bli en regel som gjelder gjennom det hele.

Vi sender samtidig veldig klare budskap til foreldre – og la meg legge til besteforeldre – at de leser for og med barna; det er utrolig viktig for å alminneliggjøre dette.

Det skal komme flere fysiske skolebøker; det kan være skjønnlitteratur og faktabøker – også her ser vi hele spekteret på dette flotte biblioteket – både i klasserom og skolebiblioteker. Og la meg berømme; det er veldig mye viktig arbeid som gjøres i skolebibliotekene – jeg har besøkt mange av dem – det er mange flinke folk.

Det skal være mindre skjermbruk for de minste. Det første læremiddelet som barna skal få med hjem, det skal være en bok, ikke en skjerm.

Men vi må ikke la pendelen nå svinge for langt; de skal jo også få kunnskap om skjerm og det digitale – men kunnskapen vår er at lesing, det å kunne lese, og det å lære seg å lese, det skjer mye bedre, viser forskning, på papir, i en bok, enn det gjør på skjerm.

Og så skal elever som trenger hjelp med lesing, som strever, de skal få intensiv og tidlig hjelp – uten at man følger opp den malen som Fremskrittspartiet har – ved å ta de dårligste elevene og putter dem i en egen klasse. Men de skal ha intensiv hjelp som en del av det at de går i en klasse.

Og så vil vi ha mer kunnskap om lesing. Vi satte ned en veldig viktig gruppe for å utrede hva det digitale gjør med læring. Nå skal vi sette ned en lesekommisjon som skal utvikle en ny, forskningsbasert strategi for hvordan vi forbedrer leseferdighetene.

Så har både Tonje (Brenna) og Kari (Nessa Nordtun) gjort mye; gått grundig inn i dette, med partene og forskningsmiljøene, og vi mener å slå fast – nå når vi tar dette initiativet – at elevene har fått mer skjerm – mens de egentlig trengte flere bøker. De har fått flere tester – mens de trenger mer utstyr, for praktisk læring. Og de sitter mer stille – når de egentlig trenger mer bevegelse. Dette er tre observasjoner.

Og overordnet – så har elevene fått flere timer – mens det de trengte var bedre timer.

Mine unger de gikk – noen av dem – ut av skolen på slutten av 1990-tallet, ut av grunnskolen, og elevene i dag går to år mer på skole enn da. De begynner ett år tidligere og de har fått flere timer. Og når de da i tillegg ikke lærer mer, så er det klart at her må vi ta tak i dette. Innholdet har ikke vært bra nok.

Derfor vil jeg oppsummere med å si at elevene skal bli bedre lesere, få evne til å konsentrere seg over tid. – Innholdet i skolen skal bli mer praktisk og variert. – Og skoledagene skal bli mer aktive. Dette med sittestilling og stillesitting – dette kan man snu på, begge veier – er for unge mennesker ikke oppskriften, for å legge grunnlaget godt for læring videre.

Dette vil Kari si litt mer om, men jeg vil bare understreke – det grunnleggende av hva det handler om – det handler om trygghet for fremtiden. For det handler om det grunnlaget som ungene får til å mestre skole, og at de har motivasjon og at de har trivsel.

Og jeg synes egentlig at det er et av de viktige paradoksene her; at siden 2015 så viser disse undersøkelsene at vi har falt på faglighet, men vi har også falt i trivsel, og lenge var det slik at man sa at – vel, resultatene på fag kan være så som så, men i den norske skolen så trives man gjennomgående veldig godt. – Nå har dette også falt og det er det veldig viktig å ta tak i det, og det gjør vi med dette løftet. – Så da gir jeg ordet til deg, Kari, og så til Tonje. Vær så god.