Rapport om tilskuddsordning for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Sjekkes mot fremføring

Takk for rapporten. Takk for innsatsen.

Dere har ikke hatt flust av tid til å levere – vel rundt et halvår? Og mandatet har vært tydelig avgrenset. Likevel skjønner jeg etter å ha hørt innledningen din, Eivind, at dere har klart å dykke ned i veldig kompliserte spørsmål og sammenhenger. Jeg er imponert og gleder meg til å lese.

Utvalgets oppgave var å se på hvordan staten gir penger til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Ikke for å starte en debatt om staten skal gi penger til trossamfunn, men for å undersøke om vi gjør det på den beste måten.

Finnes det en finansieringsmodell som er mer robust og forutsigbar enn den vi har i dag? Finnes det en ordning som både sikrer fremtiden til Den norske kirke og sørger for lik behandling av andre tros- og livssynssamfunn?

Når man går inn i disse ordningene, blir det fort teknisk. Men jeg vil understreke at dette handler om mer enn bare prosenter og fordelingsnøkler.

Før sommeren lanserte jeg regjeringens strategi for et livssynsåpent samfunn. Den er jeg stolt av. Der slår vi fast at et trygt samfunn ikke blir skapt gjennom å skyve tro og livssyn ut av offentligheten, men gjennom å anerkjenne at tro og livssyn er en grunnleggende del av mange nordmenns identitet.

Det du tror på går hånd i hånd med den du er.

En ting er at regjeringen anerkjenner dette med ord. Penger har selvfølgelig også betydning. Det vet alle som har vært engasjert i et tros- eller livssynssamfunn.

Derfor er staten forpliktet til å støtte Den norske kirke og å støtte andre tros- og livssynssamfunn på lik linje. Det er ikke noe jeg har bestemt – det står i grunnloven.

Dette er også grunnen til at vi har valgt å få et utvalg til å se på tilskuddsordningene med nye øyne.

Og i utvalgets mandat står det tydelig: Regjeringens mål er et livssynsåpent samfunn der alle respekterer hverandres tro og livssyn.

Jeg forstår nå at utvalget foreslår tre alternativer eller muligheter for endringer i tilskuddsordningene, at alternativene er presentert med fordeler og ulemper, og at de kan kombineres.

Jeg forstår også at utvalget ikke anbefaler én modell slik vi ber om i mandatet. Det er greit. Jeg synes det er både klokt og en fordel for det videre arbeidet at utvalget ikke har gjort vurderinger som åpenbart er av politisk karakter. Det ville vært uryddig.

Nå ser jeg frem til å lese rapporten nøye. Når vi har satt oss godt inn i innholdet, skal rapporten sendes på høring med god høringsfrist.

Det er viktig at vi får innspill fra sektoren og andre. Innspillene gir oss et godt grunnlag for videre arbeid, og gjør at vi kan sikre oss en ordning som står seg over tid.

Mitt budskap er likevel klart:

Vi skal fortsatt sikre Den norske kirke et godt grunnlag for sin virksomhet og sikre at tros- og livssynssamfunnene får økonomisk støtte på lik linje.

Og støtten til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal bygge opp under et livssynsåpent samfunn.

Takk for denne rapporten. Takk til utvalget for grundig arbeid. Og tusen takk til Eivind Smith for solid ledelse fra start til slutt.