Raskere behandling og tydeliggjøring av dokumentasjonskrav i byggesøknader

Regjeringen foreslår lov- og forskriftsendringer som skal bidra til raskere og enklere behandling av byggesøknader.

Over 30 prosent av alle byggesøknader er mangelfulle når de sendes inn til kommunen. Det gjør at søknadsbehandlingen blir ressurskrevende og tar for lang tid.

– Regjeringen vil få fart på boligbyggingen og har et ambisiøst mål om å sette i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030. For å nå dette målet må vi gjøre byggesaksbehandlingen raskere og mer effektiv, sier Stenseng.

I 2024 hadde rundt 26.000 byggesøknader mangler, og andelen søknader med mangler har ligget på et høyt nivå siden 2015.

– Disse søknadene blir fort dyre og ressurskrevende kasteballer mellom kommunen og søker, og saksbehandlingen blir uforutsigbar, tar lang tid og er fordyrende. Dette må vi gjøre noe med. Målet er en enklere, mer forutsigbar og raskere behandling av byggesøknader, sier Stenseng.

Tydeliggjøring av dokumentasjonskrav

Lov- og forskriftsendringene skal gjøre det enklere å utarbeide en byggesøknad med riktig dokumentasjon. Målet er at søknadene blir riktig første gang.

Regjeringen foreslår et tydeligere forskriftskrav om hvilke opplysninger som skal være med i en byggesøknad.

– Det vil gi likere praksis i kommunene og mindre behov for skjønn. I tillegg vil kommunen spare ressurser – både ved å unngå mangelsoppfølging og ved å kunne behandle søknaden ved første vurdering av saken, sier Stenseng.

Endringer i reglene for tidsfrist

Regjeringen foreslår også endringer i tidsfristreglene. For de fleste byggesaker har kommunene en frist på 12 uker til å behandle søknaden. Et problem er at fristen starter å løpe på nytt om kommunen oppdager større mangler ved søknaden. Da er det uheldig om kommunen har ventet lenge med å se på søknaden første gang.

Regjeringen foreslår derfor at fristen uansett skal løpe fra dagen kommunen mottar søknaden. Dette forslaget gir en enklere regel for tidsfrister og angir et klart tidspunkt for når fristen starter.

Det likevel fortsatt være slik at dersom søknaden har mangler så vil kommunens saksbehandlingstid midlertidig stanses inntil søker har levert den nødvendige dokumentasjonen. Vi foreslår også at kommunen kan avvise søknaden dersom en mangel ikke rettes innen en gitt frist.

– Det vil gi mer forutsigbarhet til å planlegge et byggeprosjekt og minimere risikoen for kostbare forsinkelser. Forslaget vil også kunne gi raskere saksbehandling av mange byggesøknader, sier Stenseng.

DiBK skal veilede kommunene

Mange kommuner bruker tid på å kontrollere at kravene i byggteknisk forskrift (TEK17) er oppfylt når de behandler byggesøknader. Ansvarsrettsystemet er helt tydelig på hva som er kommunenes rolle, og ansvaret for at de byggtekniske kravene blir oppfylt ligger hos den eller de som påtar seg ansvar i byggesaken, altså hos byggenæringen. Det er først ved et eventuelt tilsyn i byggesaken at kommunene kan kontrollere at byggtekniske krav er oppfylt.

– Når mange kommuner praktiserer regelverket feil, gir det flere uheldige ringvirkninger. De mest åpenbare konsekvensene er usikkerhet blant aktørene i næringen og at saksbehandlingen tar for lang tid. For å få skape forutsigbarhet og effektivitet skal DiBK i enda større grad tydeliggjøre hva som faller inn under mandatet til kommunenes byggesaksbehandling. Dette kan skje gjennom dialog med og veiledning til kommunene, avslutter Stenseng.

Forslag til endringer sendes nå på høring. Fristen for høringsinnspill er 06.09.2025.

Foreløpige fylkestall for 2024 fra SSB

 

Mangelfulle søknader hvor det ble bedt om tilleggsdokumentasjon (antall) - 2024

Andel av alle byggesøknader

Hele landet

26 250

36%

Østfold

1343

40%

Akershus

4311

57%

Oslo

3196

57%

Innlandet

1709

27%

Buskerud

1334

31%

Vestfold

1554

40%

Telemark

542

23%

Agder

1730

28%

Rogaland

2153

35%

Vestland

2794

31%

Møre og Romsdal

1435

28%

Trøndelag

1967

28%

Nordland

1215

34%

Troms

718

40%

Finnmark

249

31%