I statsbudsjettet for 2026 vil regjeringa styrke Noreg som forskingsnasjon på fleire viktige felt:

  • Kvanteteknologi: 150 millionar kroner årleg i minst fem år, totalt 750 mill. kroner. Dette kjem i tillegg til satsinga på 70 millionar kroner årleg frå og med 2025-budsjettet. Det betyr 1,1 milliardar kroner til kvanteteknologi dei neste fem åra. Denne satsinga skal særleg stimulere til sterkare samarbeid mellom næringslivet og forskingsmiljøa.
  • Forskingssatsing på framveksande teknologiar: 100 millionar kroner årleg, fordelt likt mellom NTNU og UiO.
  • Nasjonal infrastruktur for tungrekning: 380 millionar kroner over to år til første fase av tiltaket. Dette kjem i tillegg til 50 millionar kroner årleg i basisløyving til Sigma2 og 20,7 millionar kroner årleg til arbeidet med norske og samiske språkmodellar.
  • Forsvarsevne, tryggleik og beredskap: 132 millionar kroner årleg over fem år, med moglegheit for forlenging i tre år.
  • Polarforsking: 1 milliard kroner fordelt over ti år til Polhavet 2050.

750 millionar til næringsretta forsking innanfor kvanteteknologi  

Noreg skal hevde seg i det internasjonale kappløpet om kvanteteknologi. No vil regjeringa ha med seg næringslivet og forskingsmiljøa på å skape verdiar med norske kvanteløysingar. Satsinga skal gå over minst fem år og blir på totalt 750 millionar kroner.

– Denne satsinga vil knytte norsk næringsliv og forskingsmiljø tettare saman for å bygge Noreg videre som teknologinasjon. Vi veit at kvanteteknologi vil få stor betydning for norsk konkurransekraft og nasjonal tryggleik. I dag er kvanteteknologien der kunstig intelligens var før ChatGPT. I konkurransen om umodne teknologiar må vi vere kjappe på ballen, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

100 millionar til forsking på framveksande teknologiar

Framtidig velferd er avhengig av konkurransekrafta i det norske næringslivet. Denne må styrkast gjennom grunnforsking og teknologiutvikling som skjer parallelt, og som krev kompetanse og infrastruktur i verdsklasse. Regjeringa vil derfor bruke 100 millionar kroner

årleg framover, til ei forskingssatsing på framveksande teknologiar. Midlane blir fordelt likt mellom NTNU og UiO, og fasa inn med halvparten i 2026.

380 millionar til nasjonal infrastruktur for tungrekning

Regjeringa vil investere meir i infrastruktur for tungrekning, for å mogleggjere forsking i verdsklasse, særleg innanfor kunstig intelligens. Regjeringa vil setje av 380 millionar kroner over to år til å etablere ein nasjonal infrastruktur for tungrekning. Sikker og påliteleg tilgang til eigne tungrekneressursar vil også bidra til auka nasjonal tryggleik og beredskap i ei usikker tid.

– Det stadig aukande volumet og mangfaldet av data, kombinert med nye og meir avanserte algoritmar, gir store moglegheiter til å utvikle ny kunnskap, produkt og tenester. For å kunne utnytte desse moglegheitene, er det nødvendig med auka reknekraft. Det sørger vi for no, seier Aasland.

660 millionar til forsking på forsvar, tryggleik og beredskap

Regjeringa vil styrke forsking på forsvarsevne, tryggleik og beredskap med 132 millionar kroner årleg over fem år. Satsinga skal lysast ut gjennom Forskingsrådet, og skal bidra til å styrke forsvarsevna, gjere samfunnet meir motstandsdyktig, og styrke Noregs økonomiske tryggleik og konkurranseevne.

– Vi lever i den mest alvorlege tryggingspolitiske situasjonen sidan andre verdskrig. Då må heile samfunnet bidra til å verne om våre grunnleggande verdiar og tryggingsinteresser. Derfor styrker vi forsking, kunnskap- og teknologiutvikling som skal bidra til Noregs tryggleik, seier Aasland.

1 milliard til forsking i Polhavet

Polarforsking er viktig for å ta vare på Noregs tryggleik og geopolitiske interesser, og for å handtere og forstå raske klimaendringar. Derfor vil regjeringa no bruke ein milliard kroner på forsking i Polhavet. Regjeringa forpliktar seg til å finansiere programmet Polhavet 2050 med 1 milliard kroner, fordelt over dei neste 10 åra, med oppstart i 2026.

– Noreg har fleire verdsleiande polarforskingsmiljø, særleg innanfor hav og klima. Med satsinga Polhavet 2050 tek vi denne forskinga eit langt steg vidare. Det er ingen tvil om at Noreg skal halde fram med å vere ein av verdas fremste polarforskingsnasjonar, seier Aasland.