Regjeringa styrkjer innsatsen for at fleire innvandrarar skal lære seg norsk og kome i jobb

Innvandrarar har lågare sysselsetjing enn befolkninga elles. Regjeringa meiner arbeid er nøkkelen til integrering, og at gode norskkunnskapar og kvalifisering er avgjerande for å kome inn i arbeidslivet.

– Regjeringa stiller opp, men stiller også krav i integreringspolitikken. Vi forventar at dei som kjem til Noreg, lærer seg norsk, kjem i arbeid og blir ein del av fellesskapet, seier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Språk er nøkkelen

For dårlege norskkunnskapar er ein av dei største barrierane for å kome ut i jobb.

– Den aller viktigaste suksessfaktoren for å kome inn i arbeidslivet handlar om språk. Det handlar om god norskopplæring. Difor ønskjer vi å styrkje Norskopplæringsordninga, som er eit supplement til det ordinære kommunale norsktilbodet, seier Stenseng.

Regjeringa foreslår å auke tilskotet til Norskopplæringsordninga med 17,7 millionar kroner, slik at kommunar og andre godkjende tilbydarar kan gi målretta og fleksibel opplæring til fleire. I tillegg blir det foreslått 2,5 millionar kroner til ei ny sensurordning for dei munnlege norskprøvane, som mellom anna ligg til grunn for permanent opphaldsløyve og statsborgarskap.

Fleire innvandrarkvinner i arbeid

Særleg sysselsetjinga blant innvandrarkvinner er for låg.

– Vi held fram med å styrkje innsatsen for å få fleire innvandrarkvinner ut i jobb. Det er heilt avgjerande for at fleire familiar ikkje skal leve med låg inntekt, men det gir også kvinnene fridom, nettverk og meistring, seier statsråden.

Regjeringa foreslår difor mellom anna å styrkje Jobbsjansen med 30 millionar kroner. Ordninga gir heimeverande innvandrarkvinner den kvalifiseringa dei treng for å kome i gang med arbeid eller utdanning. Auken vil gi over 1 300 deltakarplassar i 2027.

Sidan Arbeidarparti-regjeringa tok over, har løyvinga til Jobbsjansen auka med over 157 millioner kroner. Med estimerte kostnader per plass i 2027 svarer dette til 830 fleire deltakarplassar.