Proposisjon om påtalemyndighetens uavhengighet

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Regjeringen foreslår i dag å lovfeste at påtalemyndigheten er uavhengig. Samtidig foreslås det å oppheve adgangen for Kongen i statsråd til å instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker og omgjøre dens avgjørelser. I tillegg blir det foreslått å oppheve den eksklusive tiltalekompetansen som tilligger Kongen i statsråd i saker som gjelder straffbare handlinger i tjenesten av embetsmenn og andre tjenestemenn tilsatt av Kongen.

Prinsippet om at påtalemyndigheten skal være uavhengig og ikke kunne styres politisk, sto sterkt allerede da straffeprosessloven av 1887 ble vedtatt, og har også vært diskutert siden, sist i Straffeprosessutvalgets utredning fra 2016.

Forslagene i Straffeprosessutvalgets utredning vil bli vurdert i forbindelse med oppfølgingen av den. Departementet foreslår imidlertid allerede nå å fremme forslagene knyttet til påtalemyndighetens uavhengighet. Dette skyldes to dommer fra EU-domstolen, som fastsetter at påtalemyndigheten ikke kan utstede europeiske arrestordre dersom de ikke er formelt uavhengige fra den utøvende makt. Avtalen mellom Norge, Island og EU om overlevering, som bygger på EUs rammebeslutning om arrestordre, trer i kraft 1. november. I og med at påtalemyndigheten er utpekt som utstedende myndighet i den norske arrestordreloven, bør lovendringen være vedtatt før 1. november.

I praksis har vi også i dag en uavhengig påtalemyndighet i Norge. Lovforslaget formaliserer imidlertid at påtalemyndigheten i Norge er uavhengig.

Prop. 142 L (2018-2019) Endringer i straffeprosessloven (påtalemyndighetens uavhengighet m.m.)