Regjeringen foreslår nye lover for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret
Pressemelding | Dato: 10.04.2025 | Nærings- og fiskeridepartementet
Regjeringen vil gjøre registrering enklere for næringslivet, frivilligheten og offentlig forvaltning. Det nye regelverket skal styrke tilliten til registrene.
– Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er de viktigste kildene til grunndata om norske virksomheter, både i næringslivet, frivilligheten og i offentlig sektor. Forslaget skal gjøre hverdagen enklere for virksomhetene. Vi legger bedre til rette for bruk av digitale løsninger, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Forslagene skal gjøre regelverket enklere å forstå. Blant annet gjør forslagene det tydeligere hvilke opplysninger som skal registreres, og hva registrene skal kontrollere. Enklere regler gjør det lettere for virksomhetene å følge dem, og enklere for registrene å kontrollere at de blir fulgt.
– Svært mange i næringslivet, frivilligheten og offentlig sektor skal rapportere opplysninger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og opplysninger i registrene brukes av mange hver eneste dag. Forslagene vil gi bedre kvalitet i registrene, sier næringsministeren.
- Bedre kvalitet legger til rette for økt gjenbruk, og at virksomheter slipper å sende inn de samme opplysningene til flere offentlige myndigheter. Det kan bety reduserte byrder for næringslivet og frivilligheten. Bedre kvalitet gjør også at kunder, leverandører og andre som samhandler med virksomhetene, kan stole på og bruke opplysningene i registrene, sier Myrseth.
Lovene skal også legge til rette for at virksomheten lettere kan fange opp forsøk på selskapstyveri. Blant annet blir det foreslått at utgående styremedlemmer, varamedlemmer til styret og daglig leder skal motta underretning når det registreres nye personer i disse rollene. Det gjør at forsøk på å overta kontrollen over virksomheten gjennom falske endringsmeldinger, kan oppdages og stoppes raskere.
Hovedpunkter i lovforslagene
- Lovforslagene inneholder regler som skal bidra til å heve kvaliteten på registrene.
- Det blir tydeligere hva registrene skal kontrollere. Korrekte opplysninger kan brukes av ulike offentlige myndigheter og private aktører og til flere formål. Dette er viktig for tilliten til registrene, og kan bidra til å forebygge økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
- Det foreslås regler som begrenser mengden overskuddsinformasjon som sendes inn til og lagres i registrene.
- I dag må virksomhetene sende inn møteprotokoller for å dokumentere opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Protokollene kan inneholde personopplysninger og forretningshemmeligheter som ikke er relevante for det som skal registreres.
- Det blir foreslått regler som åpner for at virksomhetene kan dokumentere meldte opplysninger på annen måte enn ved å sende inn møteprotokoller. Virksomhetene får også rett til å sladde overskuddsinformasjon.
- Forslagene vil kunne redusere risikoen for at taushetsbelagt informasjon kommer på avveie, og vil redusere energibruk ved datalagring.
- Lovforslagene bidrar til å øke bruken av digitale løsninger i kontakt med det offentlige, og for å gjøre virksomhetenes kontakt med det offentlige enklere.
Sammendrag av forslagene kan leses i kapittel 1 i proposisjonen.
Om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret
Enhetsregisteret registrerer grunndata om virksomheter, og tildeler det unike nisifrede organisasjonsnummeret. Enhetsregisteret er sammen med blant annet Folkeregisteret og grunnboken én av de nasjonale felleskomponentene som bidrar til å gi innbyggerne mer enhetlige digitale tjenester på tvers av forvaltningen. Foretaksregisteret samler, kontrollerer, registrerer og tilgjengeliggjør opplysninger om alle norske næringsdrivende foretak til enhver som har behov for informasjon om aktører i næringslivet.
Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er de viktigste kildene til grunndata om norske virksomheter, både innenfor næringslivet, frivilligheten og offentlig forvaltning. Enhetsregisteret inneholder grunndata om ca. 1,1 millioner virksomheter, hvorav om lag 530 000 også er registrert i Foretaksregisteret.
Informasjon i registrene er offentlig tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes nettsider. I 2024 ble det gjort om lag 5,97 milliarder oppslag i Enhetsregisteret. Dette tilsvarer om lag 16,3 millioner oppslag daglig og 189 oppslag i sekundet.