Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Regjeringen gir 16 millioner til bransjeprogram i industri og byggenæringen som skal gi raskt påfyll av kompetanse

Endringer i industrien skjer raskt og behovet for ny kompetanse er stort. Regjeringen tildeler nå 16 millioner til utviklingen av bransjeprogram i industri og byggenæringen. – Den teknologiske utviklingen fører til at mange arbeidsoppgaver faller bort, og at nye oppgaver, som krever en annen type kompetanse, oppstår. Det er bedriftene som har hovedansvaret for kompetanseutviklingen internt, men staten bør sørge for at det finnes tilbud som er relevante og som svarer på det næringene selv har behov. Bransjeprogrammene gjør nettopp det, sier statsminister Erna Solberg.

Regjeringens kompetansereform Lære hele livet startet med en satsning på 130 millioner kroner i 2019. Målet med reformen er at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger. Nå får to viktige næringer midler til å sikre påfyll av rett kompetanse.

- Vi trenger kompetansepåfyll som kan kombineres med jobb og som svarer til bedriftenes konkrete behov. Da vi signerte intensjonsavtalen med partene før jul var det tydelig at dette er akkurat hva industrien og byggenæringen etterspør. Jeg er glad for at fagskoler landet rundt nå kan gå i gang med utviklingen av programmene og at arbeidstakere over hele landet snart kan få ny og oppdatert kompetanse, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Fleksible program som kan kombineres med jobb og familie

I statsbudsjettet for 2019 er det satt av 30 millioner kroner til bransjeprogram. De øvrige midlene som ikke går ut i denne runden, er satt av til bransjeprogram innenfor helse- og omsorgssektoren. Seks prosjekter har fått tilsagn om midler, som skal sørge for at videreutdanning utvikles og utprøves i tett samarbeid med fagskoler og lokalt næringsliv på ulike steder i landet.

- Dette kan bidra til å sikre konkurransekraften i et stadig mer krevende, høyteknologisk og digitalt arbeidsliv. Tiden hvor arbeidstakere gikk ut av jobb i to år for å ta videreutdanning, er forbi. Nå trenger de aller fleste program som kan kombineres med tilnærmet full jobb, familie og fritid. Da må vi sørge for at slike tilbud eksisterer, sier Sanner videre.

Etterspurt av partene i arbeidslivet

Tre-parts-bransjeprogram har vært etterspurt av partene. Pengene går til utvikling og drift av modulbaserte fagskoleutdanninger innen industri og bygg.

- Staten betaler for å utvikle tilbudet og drifte det offentlige tilbudet, mens arbeidsgivere setter av arbeidstid og arbeidstakere noe fritid. Korte og fleksible fagskoletilbud er kjernen i disse bransjeprogrammene, som regjeringen håper vil bli stadig mer utbredt, avslutter Sanner.

De seks prosjektene som får tilsagn i denne runden:

  • Verftsindustrien på Sunnmøre i samarbeid med Fagskolen i Ålesund
  • Verftsindustrien på Stord i samarbeid med Fagskolen i Hordaland
  • Industrien på Kongsberg og Raufoss i samarbeid med fagskolen Tinius Olsen og Fagskolen Innlandet
  • Industrien på Sørlandet i samarbeid med Eyde og Sørlandets fagskole
  • Byggenæringen i samarbeid med Fagskolen i Oslo og Akershus
  • Byggenæringen i samarbeid med Sørlandets fagskole og fagskolen Innlandet

Aktør

Fagområdet

Tilsagn

Fagskolen Ålesund og verftsindustrien på Sunnmøre

Maskinfag

845 000

Fagskolen i Hordaland og verftsindustrien på Stord

Maskinfag

6 390 000

Fagskolen Innlandet/ Tinius Olsen og industrien på Kongsberg/ Raufoss

Automasjon

2 130 000

Sørlandets fagskole og Eyde-klyngen

Kjemi/ prosessfag

2 615 700

Fagskolen Oslo/ Akershus og byggenæringen

Digitalisering i byggenæringen

1 952 000

Fagskolen Innlandet og Sørlandet og byggenæringen

Digitalisering i treindustrien

1 500 000

I tillegg støttes de enkelte prosjektenes styringsgruppe med 500 000 kr til markedsføring.

Fakta om regjeringens kompetansereform Lære hele livet:

  • I budsjettet for 2019 er det satt av 130 millioner kroner til arbeidet som skal sikre at flere står i jobb lenger. Dette kommer i tillegg til eksisterende ordninger som f.eks. etter- og videreutdanning for lærere.
  • I tillegg til totalt 30 millioner kroner til bransjeprogram, skal 37 millioner kroner gå til utviklingen av fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse i år.
  • Regjeringen vil satse 36,3 millioner kroner på at flere skal få delta i forsøk med moduler på grunnskolenivå og i fag- og yrkesopplæringen. Da får flere bedre muligheter til å bygge opp et fagbrev og gjøre det enklere å kombinere opplæringen med arbeid.
  • I 2018 oppga 37 prosent av norske virksomheter at de hadde et udekket kompetansebehov, ifølge Kompetanse Norges virksomhetsbarometer. Til tross for økte omstillingsbehov, er deltakelsen i videreutdanning lavere i dag enn for ti år siden ifølge SSBs lærevilkårsmonitor.
Til toppen