– Forenklingsarbeidet handler om å frigjøre tid og ressurser slik at bedriftene kan bruke kreftene sine på det de gjør best – å skape verdier og arbeidsplasser. Vi har levert tiltak som gir rundt 7 milliarder kroner i årlige forenklinger for næringslivet når vi inkluderer forslaget om gjennomgående bruk av elektronisk faktura (EHF) som regjeringen har sendt på høring. Det er en viktig start, men vi skal videre, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Forenklingsarbeidet skal bidra til et regelverk som både oppnår sine mål og samtidig ivaretar konkurransekraften i norsk næringsliv.

- Regjeringen er opptatt av at offentlige reguleringer ikke skal svekke norske bedrifters konkurranseevne. Et godt regelverk skal nå målene sine uten å påføre næringslivet unødvendige kostnader. Det er kjernen i forenklingsarbeidet - enklere regler og mindre unødvendig papirarbeid, sier næringsministeren.

Et av de viktigste tiltakene på vei er økt bruk av elektronisk faktura (EHF).

- Elektronisk faktura gir store besparelser og gjør det i tillegg vanskeligere å skjule økonomisk kriminalitet. Jo flere som sender og mottar e-faktura, desto større blir den samlede gevinsten – både for bedriftene og samfunnet, sier næringsministeren.

Regnskap Norge anslår at neste steg – å ta i bruk EHF i hele kjøpsprosessen etter innføring av obligatorisk e-faktura – kan gi næringslivet en ekstra årlig effektiviseringsgevinst på 9 milliarder kroner.

– Forenkling er et langsiktig arbeid som krever samarbeid på tvers av både politikk og næringsliv. Jeg vil takke alle bedrifter og organisasjoner som har bidratt med innsikt og løsninger. Sammen gjør vi hverdagen enklere for næringslivet, sier Myrseth.

Les hele rapporten her.

Siden 2021 er det vedtatt eller gjennomført 92 forenklingstiltak. Blant disse er:

  • Skatteetaten har innført en ny digital skattemelding for næringsdrivende. Den nye løsningen, utviklet i samarbeid med systemleverandører og bransjeorganisasjoner, integrerer skattemeldingen direkte i bedriftenes egne regnskapssystemer. Dette sparer tid og reduserer feil.
  • Kommunal-  og distriktsdepartementet har et omfattende forenklingsarbeid på gang for byggenæringen, som del av planen om å nå 130 000 nye boliger innen 2030. Det handler om enklere byggesøknader, tydeligere frister, standardisering av planbestemmelser og opprydding i gamle reguleringsplaner.
  • NAV moderniserer inntektsmeldingen, som arbeidsgivere sender inn ved sykepenger, foreldrepenger og lignende. Det nye digitale skjemaet henter inn opplysninger automatisk. Dette gjør utfyllingen enklere, reduserer feil og sparer arbeidsgivere tid.
  • Skatteetaten har modernisert systemet for merverdiavgift. Registrering skjer nå raskt og digitalt, og de fleste mva-meldinger sendes direkte fra regnskapssystemet. Det betyr færre feil, mindre papirarbeid og kortere ventetid.
  • SSB har forenklet rapporteringen for næringslivet ved å sende færre påminnelser, bruke enklere språk og åpne for at flere kan levere data direkte fra egne systemer. For eksempel hentes tall til varehandel og tjenester nå fra betalingstransaksjoner, noe som sparer bedriftene rundt 3000 timer i året.
  • Brønnøysundregistrene moderniserer sine registre som skal gi mer moderne og automatiske løsninger. Saksbehandlingstid for f.eks. næringspant er redusert fra 3–4 dager til 8 sekunder.
  • Treff-satsingen og Digitoll forenkler grensepassering for næringslivet. Bedrifter sender nå informasjon digitalt før eller ved innførsel, noe som reduserer papirarbeid, ventetid og feil. Automatisert behandling gir mer treffsikker kontroll og effektiv logistikk.
  • Politiet har gjort det mulig å anmelde tyveri, skadeverk og innbrudd digitalt på politiet.no, med mulighet for å legge ved video og dokumentasjon. Dette er ressursbesparende både for virksomheter, innbyggere og politiet.
  • Et offentlig-privat samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, NHO og finansnæringen har bidratt til digital selskapsetablering der gründere kan starte selskap direkte i bank, regnskapsprogram eller etableringsverktøy. Tiden er redusert fra 30 dager til under fem – med mål om 24 timer.
  • Statens Vegvesen har sørget for at transportbransjen får bedre oversikt gjennom den nye tjenesten Vegvesen Trafikk. Tjenesten samler informasjon om trafikkflyt, stengte veier, ferjeruter, føreforhold og tungbilrestriksjoner. Dette gjør det enklere for transportører å planlegge oppdrag, reduserer ventetid og unødvendige omkjøringer
  • Digitaliseringsdirektoratet jobber for at Altinn moderniseres og flyttes til en ny plattform innen 2026. Altinn sparer næringslivet for store summer årlig, og moderniseringen sikrer at gevinstene fortsetter.
  • Innovasjon Norge har med ‘Virkemiddelapparatet 2.0’ gjort det enklere for bedrifter å få hjelp fra det offentlige. Den digitale inngangen ‘Én vei inn’ gir bedriftene én portal å forholde seg til. På enveiinn.no kan de fylle ut et kort skjema på ca. 15 minutter, og få svar innen et par dager om hvilke virkemidler som passer og videre oppfølging.
  • Fremtidens innkreving utvikles i samarbeid mellom Skatteetaten, NAV, Brønnøysundregistrene og politiet. Målet er at betaling av skatter, avgifter og offentlige krav blir en del av helhetlige digitale tjenester, der brukeren får hjelp uavhengig av hvilken etat som har ansvaret.
  • Nærings- og fiskeridepartementet har gjort endringer i brukthandelloven og forskriften gjør det nå enklere å drive lovlig brukthandel. Regelverket gjelder nå kun særlig verdifulle eller utsatte varer, mens klær, møbler og sportsutstyr er unntatt. Dette reduserer byråkrati og fremmer gjenbruk og sirkulær økonomi.