Regjeringen løfter kor, korps, teater og det frivillige kulturlivet

– Nå skal regjeringen utvikle en konkret strategi der rammene for kulturfrivilligheten skal gjennomgås. Å sikre muligheten for deltakelse er en av regjeringens viktigste kulturpolitiske mål. Da trenger vi god informasjon om hvem som faller utenfor, tilrettelagte lokaler som kan brukes både på dag og kveld, treffsikre tilskuddsordninger og tilrettelegging av samspillet mellom profesjonelle og frivillige, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Deltakelse i kor, korps, band, festivaler, dansegrupper, filmklubber, dataspilltreff, amatørteater, spel, lesesirkler, historielag, venneforeninger for museum, kunstklubber og et mangfold av andre aktiviteter har stor betydning for levende lokalsamfunn. 

– Det frivillige kulturlivet ble hardt rammet av pandemien, og tall fra Frivillighetsbarometeret i juni viser at kun 1/3 av barn og ungdom er tilbake til egen fritidsaktivitet. Mange er berettiget bekymret for rekrutteringen av frivillige, publikum og deltakere til det lokale kulturlivet. Derfor trenger vi et løft for det lokale og regionale kulturlivet slik at flere får mulighet til å delta i kulturaktiviteter over hele landet, sier Trettebergstuen.

– En av de store lokale utfordringene er tilgangen på gode møteplasser og kulturarenaer for øvelse og fremføring. Når det bygges offentlige bygg i kommunene våre, må disse også tilrettelegges for kveldsaktiviteter. Vi ønsker at kulturfrivilligheten skal involveres mer i byggeprosesser og sikre at det blir større tilgang på flerbrukshus rundt i landet vårt, sier Trettebergstuen.

Kulturfrivilligheten er i tillegg svært viktig for arbeidsmarkedet for profesjonelle kunstnere, strategien skal derfor se på samspillet mellom den profesjonelle og frivillige kulturen.

Arbeidet med strategien vil skje i samarbeid med organisasjoner for kulturfrivilligheten, kommunesektoren og departementer.