Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Revidert nasjonalbudsjett

Regjeringen prioriterer kommunesektoren

Dette innholdet er mer enn 4 måneder gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert. Du finner oppdatert informasjon på temasiden Koronasituasjonen.

Koronakrisen har store konsekvenser for alle deler av samfunnet, også kommunene. – I revidert nasjonalbudsjett legger vi grunnlaget for å ta hverdagen tilbake. Vi prioriterer sykehusene, fastlegene og tjenester til barn som trenger ekstra oppfølging. I tillegg styrker vi kommunesektoren, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminiser (H).

De siste ukene har regjeringen innført økonomiske tiltak for å sikre jobb og inntekt for den enkelte, og for å sikre kommunenes evne til å levere gode tjenester. Kommunesektoren har så langt fått overført 6,5 milliarder kroner.

− Vi vet at virusutbruddet har ført til økte utgifter og reduserte inntekter i mange kommuner. Derfor har jeg vært helt tydelig på at staten skal stille opp for kommunene ved å ta en stor del av regningen, sier Astrup.

1,5 milliarder kroner mer til kollektivtransport

Utbruddet av koronaviruset har ført til nedgang i antall passasjerer i kollektivtransporten. Det har gitt en betydelig reduksjon i billettinntektene til fylkeskommunene. For å kompensere inntektssvikten, foreslår regjeringen å gi fylkeskommunene ytterligere 1,5 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen foreslår også å senke arbeidsgiveravgiften i to måneder. Det vil redusere utgiftene for kommunesektoren med om lag 2,2 milliarder kroner. I tillegg foreslår regjeringen at kommunene blant annet får 150 millioner kroner mer i rammetilskudd som en del av tiltaksplanen for sårbare barn og unge, og 140 millioner kroner til digitalisering i skolen.

Arbeidsgruppe skal vurdere kostandene

I revidert nasjonalbudsjett gir regjeringen en foreløpig vurdering av de økonomiske konsekvensene av koronakrisen for kommunesektoren. Så langt viser beregningene at lavere lønnsvekst og lavere prisstigning vil spare kommunene og fylkene for over ni milliarder kroner i år.

− De foreløpige beregningene er usikre. Vi vet også at det er store forskjeller mellom kommunene. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe sammen med KS som skal kartlegge hvilke konsekvenser koronakrisen har fått for kommuneøkonomien, sier Astrup.

Arbeidsgruppen består av representanter fra staten og kommuesektoren, og vil levere flere delrapporter før endelig rapport leveres våren 2021. Disse rapportene vil legge grunnlaget for å vurdere ytterligere tiltak rettet mot kommunesektoren.

– Hvis staten skal kunne stille opp med treffsikre tiltak, er det viktig at vi får en grundig kartlegging av de økonomiske konsekvensene. Det vil arbeidsgruppen hjelpe oss med, sier Astrup.

Prioriterer vekst i 2021 også

Uavhengig av koronakrisen, må kommunesektoren regne med reduserte inntekter framover. Blant annet vil lavere inntekter fra oljesektoren og større utgifter knyttet til den demografiske utviklingen, påvirke inntektsrammene utover 2020-tallet.

Regjeringen prioriterer likevel vekst i kommunesektorens frie inntekter i 2021. I kommuneproposisjonen for 2021 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 2,0 og 2,4 milliarder kroner. Av disse går mellom 1,6 og 2,0 milliarder kroner til kommunene, og 0,4 milliarder kroner til fylkeskommunene.

− Med regjeringens opplegg for 2020 og 2021 legger vi til rette for at kommunesektoren kan levere nødvendige tjenester så lenge dagens unntakssituasjon varer, og til at de fortsatt skal kunne gjøre det når situasjonen er normalisert, sier Astrup.

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon: 22 24 25 00