– Etter at vi la frem planen er verden blitt mer uforutsigbar og den sikkerhetspolitiske situasjonen mer alvorlig. Nå gjør vi nødvendige endringer i planen for å sørge for en effektiv utvikling av forsvarsevnen vår i møte med en farligere tid. Prisene på forsvarsmateriell har økt, og vi har nye erfaringer fra krigen i Ukraina. Derfor legger vi betydelig mer penger inn i langtidsplanen, samtidig som vi gjør krevende prioriteringer i planen for å styrke Norges forsvarsevne raskt, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

I 2024 la regjeringen frem Langtidsplanen for forsvarssektoren, Forsvarsløftet, som Stortinget enstemmig vedtok. Hovedlinjene i Forsvarsløftet fra 2024 ligger fast. Regjeringen foreslår å bruke ytterligere 115 milliarder kroner i perioden frem til og med 2036, hvorav 31 av disse foreslås tilført i årene frem til og med 2030. I tillegg utvides planperioden til 2040.

– Vi styrker Norges forsvarsevne. Vi starter de tyngste investeringene i ubåter og fregatter tidligere, og vi fremskynder oppbyggingen av Finnmarksbrigaden. Vi prioriterer beredskap og utholdenhet i Forsvaret ved å fylle lager mens Russland kriger i Ukraina. Samtidig opprettholder vi et høyt aktivitetsnivå i Forsvaret, og sikrer kontroll i norske nærområder. Regjeringen foreslår å ytterligere øke rammen med 115 milliarder kroner til Forsvaret, innen 2036. Vi prioriterer det som er viktigst, og det vil derfor også være utsettelser og reduksjoner i planen. Vi inviterer nå Stortinget til et bredt forlik om å fortsette å styrke Forsvaret i en sikkerhetspolitisk urolig tid, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

– Trygghet for landet er en av hovedprioriteringene i regjeringens Plan for Norge. Regjeringen er opptatt av trygg økonomisk styring, og vi vil gjennomføre satsingen på forsvar innenfor et ansvarlig statsbudsjett, sier statsministeren.

Dette prioriterer regjeringen

Noe av det viktigste regjeringen foreslår å bruke mer penger på er å:

  • framskynde Finnmarksbrigaden med to år, både materiell og personell
  • investere mer i stridsavgjørende ammunisjon og forsyningsberedskap
  • fremskynde innfasingen av nye ubåter og anskaffelse av de to første fregattene
  • oppgradere kritisk forsvarsinfrastruktur for å kunne ta imot og støtte allierte styrker i Norge
  • støtte tiltak som gir økt produksjonskapasitet for norsk og europeisk forsvarsindustri
  • styrke evnen til elektronisk krigføring, kortholdsluftvern, droneforsvar og autonomi

Regjeringen har lagt vekt på forsvarssjefens vurderinger i arbeidet med å videreutvikle planen.

– Vi prioriterer noen store, viktige investeringer som er avgjørende for forsvarsevnen på lang sikt. Samtidig styrker vi driftsbudsjettet og oppgraderer den forsvarsinfrastrukturen vi allerede har. Det gjør vi for at Forsvaret hver dag skal kunne operere for å trygge landet, sier forsvarsministeren.

En alvorligere sikkerhetssituasjon og dyrere forsvarsmateriell

Det er flere årsaker til at regjeringen justerer Forsvarsløftet og vil bruke mer penger på forsvar. Norge er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, med krig i Europa og Midtøsten.

– Utfallet av krigen i Ukraina vil prege europeisk sikkerhet i lang tid fremover. Når krigen avsluttes, må vi være forberedt på at Russland vil bli ytterligere styrket militært i våre nærområder, sier statsministeren.

Våpen og forsvarsmateriell har blitt mye dyrere og Natos krav til medlemslandene har økt. I tillegg utvikler teknologien seg raskt.

– Krigen i Ukraina har lært oss hvordan ny teknologi endrer måten man kriger på. Derfor satser vi mer på ny teknologi, elektronisk krigføring og rombasert kommunikasjon, sier Sandvik.

Regjeringen har økt forsvarsbudsjettet kraftig hvert år siden 2021. Da brukte Norge 65 milliarder kroner på forsvar. I 2026 er forsvarsbudsjettet på 180 milliarder kroner, og 112 milliarder kroner dersom vi holder støtten til Ukraina utenfor.

Med forslaget til økte bevilgninger i Forsvarsløftet ligger forsvarsutgiftene an til å nå 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2035, uten å regne med støtte til Ukraina. 3,5 prosent av BNP brukt til forsvarsformål er det nye Nato-kravet som Norge og andre allierte har forpliktet seg til.

– Forsvarssatsingen er dyr, men krig er dyrere. Vi investerer i forsvar og beredskap for å avskrekke og unngå krig, men er beredt til å forsvare Norge og Nato, sier Sandvik.

Strategisk samarbeid blir viktigere

Strategiske samarbeid med Norges viktigste allierte er en hovedprioritet for regjeringen. Norge har allerede inngått strategiske forsvarsavtaler med Storbritannia og Tyskland. Forhandlingene om en avtale med Frankrike pågår og Norge jobber for at Norden skal bli den mest integrerte forsvarsregionen i Europa.

– Et tettere samarbeid med landene rundt oss styrker vår operative evne og vår industrielle kapasitet. Vi blir bedre på avskrekking og sammen har vi større slagkraft. Samtidig vil et mer forpliktende samarbeid bidra til økt alliert tilstedeværelse i områder som er viktige for oss, spesielt i Arktis, sier statsministeren.