– Norge er et lite land, og i urolige tider trenger vi mer samarbeid med resten av verden. Vi skal være attraktive for internasjonale studenter, og da må norske universiteter og høyskoler kunne sette konkurransedyktige priser. Det får de mulighet til nå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

I 2023 ble det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits som vil ta en hel grad i Norge. Etter innføringen har antallet nye studenter fra land som må betale studieavgift falt med rundt 80 prosent. Nedgangen har vært størst innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Innen disse fagene har Norge store kompetansebehov, både i dag og i årene som kommer.  

Aasland understreker at regjeringen vil at norske universiteter fortsatt skal kreve studieavgift, men foreslår at avgiften kan settes lavere enn kostnadsdekkende nivå, så lenge egenbetalingen er reell.

– De fleste land vi sammenligner oss med krever studieavgift, og norske studenter må i hovedsak betale for å studere utenfor EØS og Sveits. Når institusjonene selv får vurdere nivået på avgiften, kan de lettere tilpasse prisene og styrke rekrutteringen til fagområder der behovet er stort, sier Aasland.

Makspris for advokatutgifter i studentsaker

Studenter som utestenges fra studiene, for eksempel ved fusk, har i dag rett til å få dekket advokatutgifter av institusjonen. Regjeringen mener det er nødvendig å sette en makspris for dekning av advokatutgifter:

–Studentenes rettsikkerhet skal ivaretas og de skal fortsatt få advokathjelp i alle instanser, men ordningen må bli mer treffsikker og kostnadseffektiv. Vi ser i dag at det brukes for mye ressurser på dette, og at det i dag føres en del saker for retten som ikke nødvendigvis er i studentenes interesse, sier Aasland.

Ordningen ble innført i universitets- og høyskoleloven i 2005, og videreført i ny lov i 2024.

Siden den gang er studentenes rettssikkerhet styrket, blant annet gjennom innføring av studentombud og at det nå er studentrepresentanter i klagenemndene.

Vil droppe blind klagesensur

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med blind klagesensur, der klagesensor ikke får innsyn i studentens begrunnelse eller førstegangssensors vurdering.

Bakgrunnen er at blind klagesensur ikke gir det beste grunnlaget for riktige karakterer. Fordi klagesensorene kun bedømmer et fåtall oppgaver i forhold til førstegangssensorene, får de et dårligere sammenligningsgrunnlag, og kan få et skjevt bilde av nivået innenfor emnet. Studentene får heller ikke anledning til å begrunne klagen.

Nå vil regjeringen endre reglene, slik at klagesensor får tilgang til både klagen og den opprinnelige vurderingen. Dette er i tråd med forvaltningslovens vanlige regler for behandling av klagesaker.

– Vi mener en åpen klagesensur vil gi studentene bedre rettssikkerhet og et bedre grunnlag for riktig vedtak. Gode sensurordninger er avgjørende for at studenter, arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og samfunnet ellers skal ha tillit til at karakterene gir et riktig uttrykk for studentenes kunnskaper og ferdigheter, sier Aasland.

Endringene er nå sendt ut på høring. Høringsfristen er 31. desember.