Tiltaket skal motvirke skjult eierskap, gjøre det vanskeligere å unndra skatt og samtidig lette rapporteringsbyrden for næringslivet. Forslaget fremmes av Finansdepartementet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet.

– Myndighetene har i dag for dårlig oversikt over hvem som eier hvilke aksjer i Norge. Det utnyttes til å skjule eierskap og dekke over kriminalitet. Skal samfunnet beskyttes mot skatteunndragelse, kriminelle nettverk og andre trusselaktører, trenger myndighetene oppdaterte og korrekte opplysninger om hvem som eier selskapene, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Skatteetatens register oppdateres bare én gang i året

Skatteetatens aksjonærregister ble bygget for skatteformål, i en tid da eierskap til aksjer var enklere å følge. Selskapsstrukturene har blitt mer komplekse, mens registeret fortsatt oppdateres bare én gang i året. I tillegg må selskapene rapportere den samme informasjonen manuelt til flere, ulike myndigheter.

Et kjent mønster er at kriminelle nettverk bruker en stråmann til å kjøpe opp et selskap med plettfri historikk og rammeavtaler med offentlige virksomheter. Selskapet passerer leverandørkontroller og bankenes kundekontroll, før driften fylles med svart arbeidskraft og fiktive fakturaer, og til slutt tappes selskapet og slås konkurs. Først når opplysningene fra aksjonærregisteret foreligger året etter, kan politiet se mønsteret. Da er verdiene borte.

– Med løpende rapportering kan slike mønstre fanges opp mens de pågår, og myndighetene kan gripe inn mens verdiene fortsatt er i behold, sier finansministeren.

I budsjettet foreslår regjeringen å:

  • Etablere et aksjeeierregister i Brønnøysundregistrene som oppdateres fortløpende og automatisk med informasjon fra selskapenes digitale aksjeeierbøker. Brønnøysundregistrene får ansvar for registeret.
  • Modernisere Skatteetatens system for aksjonærbeskatning. For de skattepliktige betyr det bedre tjenester og riktigere skattegrunnlag. Det blir også enklere å gjennomføre endringer i skattereglene.

I 2027 foreslås det en bevilgning på 100 millioner kroner til å starte prosjektet, som gjennomføres av Skatteetaten og Brønnøysundregistrene i fellesskap og skal være ferdig ved utgangen av 2030. Samlet kostnadsramme er 1 510 millioner kroner.

Enklere for næringslivet

Med et register som oppdateres fortløpende, bortfaller den årlige aksjonærregisteroppgaven og opplysninger om reelle rettighetshavere kan i stor grad identifiseres direkte.

– Bedre kontroll med aksjeeierskap handler om trygghet, åpenhet og tillit. Samtidig får seriøse bedrifter en enklere hverdag med mindre rapportering og mer rettferdige konkurransevilkår, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet

Korrekte opplysninger om eierskap til aksjer er vesentlig for effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet og kriminelle nettverk. Dette er dermed nok et ledd i regjeringens forsterkede innsats mot kriminelle nettverk. Skjult eierskap gjør det mer krevende for politiet å etterforske slike saker og kan gjøre det vanskeligere å inndra utbytte fra straffbare handlinger, for deretter å føre pengene tilbake til samfunnet.

– Profittmotiverte og kyniske kriminelle nettverk er en trussel mot vårt samfunn. For at kriminalitet ikke skal lønne seg, går vi etter de kriminelles penger. Med en bedre oversikt over aksjeeiere tetter vi hull rundt skjult eierskap, og derfor blir dette et viktig verktøy for politiet, og for Norge, sier Astri Aas-Hansen.

Riktigere skattemelding for aksjeeiere

Om lag 900 000 personer i Norge eier aksjer. Med løpende oppdaterte eierskapsopplysninger, blir skattemeldingen riktigere allerede når den sendes ut, og færre må selv oppdage og rette feil. Løsningen legger også til rette for at eierskapsopplysninger kan gjøres tilgjengelige for flere på sikt, som pressen og finansforetak. Når offentlige myndigheter kan hente kvalitetssikrede eierskapsdata direkte fra registeret, går også saksbehandlingen raskere i saker som krever dokumentasjon av eierforhold.