Regjeringen vil gjøre det enklere å kombinere dagpenger og utdanning

Regjeringen foreslår nye regler som gjør det langt enklere for arbeidsledige og permitterte å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning. Spesielt enkelt blir det å bruke tiden på dagpenger til å ta grunn- og videregående opplæring og fagskole.

Fredag 9. april sendte regjeringen forslag om et nytt permanent regelverk for å kombinere dagpenger og utdanning til Stortinget. Det nye regelverket skal erstatte den midlertidige koronaordningen, som etter planen utgår 1. oktober 2021.

– Det vi gjør nå er et taktskifte innen kompetansepolitikken. For mange arbeidsledige er det vanskelig å få seg en jobb uten riktig kompetanse. Da er det smart å legge opp til at permitterte og ledige enkelt kan bruke tiden med dagpenger på utdanning og opplæring og dermed øke jobbsjansene sine, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Regjeringens forslag retter seg mot dagpengemottakere som er helt ledige og helt permitterte. Dagpengene vil kunne kombineres med støtte fra Lånekassen. For alle typer opplæring og utdanning foreslås det en søknadsplikt, og mer undervisning på dagtid blir tillatt. 

Enklest for grunn- og videregående opplæring og fagskoleutdanning

Det nye regelverket legger særlig til rette for at dagpengemottakere kan ta grunn- og videregående opplæring og fagskoleutdanning. Ved utgangen av 2020 manglet 60% av arbeidssøkerne hos NAV videregående skole eller hadde videregående som høyeste fullførte utdanning.

– Et vitnemål eller fagbrev i hånda har på mange måter blitt en forutsetning for å få fotfeste i arbeidslivet. I tillegg vet vi at etterspørselen etter folk med fag- og yrkesutdanning både fra videregående og fra fagskoler vil øke i årene fremover. Da er det helt åpenbart at vi må tilrettelegge for at flest mulig kan få slik kompetanse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

For denne typen opplæring foreslår regjeringen en nedre aldersgrense på 25 år. Dagpengemottakerne kan ta utdanning på full tid, studieprogresjon og de kan benytte seg av tilbudet så lenge de har dagpengerettigheter. Kravet om å være reell arbeidssøker begrenses i opplæringsperioden.

Regelverket er noe mer begrenset for universitets- og høyskoleutdanning

For utdanning ved høyskoler og universiteter innebærer regjeringens forslag noen flere begrensninger, blant annet når det kommer til aldersgrense, studieprogresjon, varighet og kravet om å være reell arbeidssøker.

Forslaget innebærer en nedre aldersgrense på 30 år. For disse dagpengemottakerne er det fremdeles et krav om å være reell arbeidssøker, og det foreslås en innledende arbeidssøkerperiode på tre måneder før utdanningen kan starte. Det tillates inntil 15 studiepoeng per semester, som tilsvarer 50 prosent studieprogresjon, med en maksvarighet på inntil 12 måneder. Disse kravene settes for å unngå at dagpenger blir et alternativ til lånekassefinansiert utdanning. 

Rammer for undervisning og studieprogresjon

Undervisning på dagtid tillates: All opplæring og utdanning kan tas på dagtid, mens det gamle regelverket i begrenset grad tillot opplæring på dagtid.

Studieprogresjon: Man kan ha full studieprogresjon for grunn- og videregående opplæring og høyere yrkesfaglig utdanning. For høyere utdanning foreslås det at man kan ta inntil femten studiepoeng per semester. I gammelt regelverk var det krav om maks 50 prosent studieprogresjon.

Varighet for utdanning og dagpenger: Hvor lenge du kan ta utdanning med dagpenger, avhenger av type utdanning. Varigheten av grunn- og videregående opplæring og høyere yrkesfaglig utdanning tilpasses varighetsbegrensningen i dagpengeordningen (det vil si maksimalt 24 måneder). For høgskole- og universitetsutdanning foreslås varigheten satt til maksimalt tolv måneder.

Målgruppen for ordningen

Må være helt ledig/permittert: Helt ledige og helt permitterte får muligheten til å kombinere mottak av dagpenger med opplæring. Dette gjøres blant annet for å unngå at bedrifter tilpasser seg ved å delvis permittere ansatte for at de skal skaffe seg bedriftsrelevant kunnskap finansiert via dagpenger.

Aldersgrenser: For grunn- og videregående opplæring og høyere yrkesfaglig utdanning avgrenses ordningen til personer som er 25 år eller eldre, mens grensen for høyere utdanning settes til 30 år. Aldersgrensene settes blanet annet for å unngå at dagpenger blir en alternativ finansieringsmåte for studier ved siden av støtte fra Lånekassen.

Krav til deltakerne

Søknadsplikt: For alle typer opplæring og utdanning vil det gjelde søknadsplikt, slik som i den gamle ordningen. I den midlertidige ordningen må man ikke søke.

Begrenset krav til reell arbeidssøker grunnskole/vgs: For grunnskole og videregående opplæring vil det gjøres enkelte begrensninger i kravet til å være reell arbeidssøker i opplæringsperioden for å hindre at opplæringen må avbrytes før den er fullført. Dagpengemottakeren må bare søke jobb i det lokale arbeidsmarkedet som lar seg forene med opplæringen.  

Krav til reell arbeidssøker og karensperiode for høyere utdanning: For høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning gjelder kravene om å være reell arbeidssøker fullt ut. For høyere utdanning er utdanningstilbudet ofte mer fleksibelt slik at det kan kombineres med jobb, dersom man skulle få tilbud om jobb underveis. Det foreslås også en innledende arbeidssøkerperiode på tre måneder før utdanningen kan starte. Ved utdanning påbegynt før tidspunktet for ledighet/permittering, bortfaller kravet til arbeidssøkerperiode.

Økonomisk støtte under opplæringen

Kan kombineres med Lånekassen: Dagpenger vil kunne kombineres med støtte fra Lånekassen. Det kan man ikke i den midlertidige ordningen, og i det gamle regelverket var det ikke så aktuelt på grunn av begrensede muligheter til utdanning.

Fulle dagpengerettigheter: Det gis fulle dagpengerettigheter under opplæring og utdanning. Ved høyere utdanning vil et eventuelt stipend fra Lånekassen avkortes mot dagpenger på samme måte som for andre trygdeytelser.