Regjeringen vil gradvis øke pensjonsalderen: Dagens 30-åringer må jobbe tre år lenger
Pressemelding | Dato: 17.11.2026 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Regjeringen sender nå på høring forslag om at pensjonsalderen øker gradvis i takt med levealderen. Forslaget er en oppfølging av Stortingets pensjonsforlik. Regjeringen foreslår samtidig et slitertillegg til dem som ikke klarer å stå lenger i jobb, bedre alderspensjon for uføre og bedre regulering av minsteytelsene.
– Vi lever lenger, og de fleste av oss er friske lenger. Derfor må vi også jobbe litt lenger hvis pensjonssystemet skal holde for barna og barnebarna våre. Samtidig foreslår vi en bedre sosial innretning og bedre regulering av minsteytelsene framover. I sum gjør det pensjonssystemet mer rettferdig, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Hva betyr det for deg?
I dag kan de fleste ta ut alderspensjon fra 62 år, og alle har rett til alderspensjon fra 67 år. Regjeringen foreslår i tråd med Stortingets pensjonsforlik å innføre en normert pensjonsalder, der aldersgrensen på 67 år blir erstattet med en bevegelig aldersgrense. Den vil øke i takt med at forventet levealder øker. De andre aldersgrensene i pensjonssystemet vil øke tilsvarende.
Nå skal aldersgrensene følge levealderen, og vil øke med om lag ett år per tiår:
- Født i 1966 eller før: Ingen endring. 62 og 67 år gjelder som før.
- Født i 1967: Første årskull med normert, høyere pensjonsalder. De fyller 62 år i 2029. Økningen er omtrent tre måneder for første kull.
- Født i 1976: Tidligste uttaksalder fra rundt 63 år, normert pensjonsalder 68 år
- Født i 1987: Tidligste uttaksalder fra rundt 64 år, normert pensjonsalder 69 år.
- Født på slutten av 1990-tallet: Om lag tre år mer. Tidligste uttaksalder rundt 65 år, normert pensjonsalder rundt 70 år.
Tallene bygger på dagens prognoser for levealder. Øker levealderen mer eller mindre enn ventet, endres aldersgrensene tilsvarende.
Retten til sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd vil øke på samme måte som pensjonsalderen.
Hvorfor må vi jobbe lenger?
Alderspensjonen justeres for levealderen. Når vi lever lenger, fordeles den opptjente pensjonen på flere år, og den årlige pensjonen blir lavere.
Høyere aldersgrenser skal bidra til at flere står lenger i jobb. Det vil bidra til å sikre velferden og gir bedre pensjon. De som øker avgangsalderen i takt med normert pensjonsalder, får like høy årlig pensjon som tidligere årskull.
– Ingen skal få en overraskelse når de nærmer seg pensjonsalderen. Jo tidligere du vet at du må jobbe litt lenger, jo bedre kan du planlegge, sier Stenseng.
Slitertillegg til dem som ikke kan jobbe lenger
Ikke alle kan stå lenger i jobb. Derfor foreslår regjeringen et nytt, livsvarig slitertillegg i folketrygden for dem som har jobbet lenge og må gå av tidlig.
Fullt slitertillegg er 0,25 grunnbeløp i året, om lag 34 000 kroner. Du får det hvis du går av med hel alderspensjon fem år før normert pensjonsalder. Går du av senere, blir tillegget gradvis mindre. Du må blant annet ha hatt minst 35 år med pensjonsgivende inntekt på minst 2,5 G.
Slitertillegget er en egen ordning i folketrygden. Det er ikke det samme som AFP, og du trenger ikke ha AFP for å få det.
– Mange av oss kan og vil jobbe lenger. Men noen har stått i jobb i over 35 år og kjenner at kroppen ikke orker mer. De skal ikke sitte igjen med en dårlig pensjon. Det er dem slitertillegget er for, sier Stenseng.
Bedre pensjon for uføre og dem med lavest pensjon
De som er uføre, kan ikke jobbe lenger for å få høyere pensjon. Regjeringen foreslår derfor at den øvre aldersgrensen for uføretrygd skal øke i takt med økende levealder og at uføre skal få opptjening til alderspensjon tre år lenger enn i dag. Dette vil gi uføre høyere pensjon.
Garantipensjonen og minste pensjonsnivå skal følge lønnsveksten fram til uttak, slik at minstesikringen i pensjonssystemet ikke blir hengende etter utviklingen i resten av samfunnet.
Etter høringen tar regjeringen sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget våren 2027. Regjeringen har som mål at de nye reglene skal gjelde fra 2029.
Fakta:
- Pensjonsforliket ble inngått 29. februar 2024 mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, SV, Venstre, KrF og MDG. Det bygger på regjeringens pensjonsmelding fra 2023.
- Aldersgrensene i pensjonssystemet økes i tråd med utviklingen i forventet levealder i befolkningen.
- Dagens 67-årsgrense, som er alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, erstattes med begrepet normert pensjonsalder.
- Det foreslås at normert pensjonsalder for hvert årskull skal øke med to tredeler av økningen i forventet levealder,
- Øvrige aldersgrenser i pensjonssystemet vil øke parallelt med økningen i normert pensjonsalder.
- Retten til ytelser som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger utvides i tråd med endringen i normert pensjonsalder.
- Det etableres en sliterordning i folketrygden. Personer som som går av med pensjon tidligere enn to år før normert pensjonsalder kan på visse vilkår få et tillegg til alderspensjon fra folketrygden.
- Slitertillegget utgjør 0,25 G i året ved uttak fem år før normert pensjonsalder, og reduseres med 1/36 for hver måned senere uttaket skjer.
- Vilkår for slitertillegg: minst 35 år med inntekt på minst 2,5 G, minst 2 G hvert av de ti siste årene før uttak, og snittinntekt de tre siste årene på høyst 7,1 G. Omsorgsopptjening teller med.
- Har du arbeidsinntekt over 0,25 G i et kalenderår etter uttak, faller slitertillegget bort for godt.
- Alderspensjon til uføre styrkes. Uføre skjermes for to tredeler av effekten av levealdersjusteringen, og videre skjerming skal speile yrkesaktives avgangsalder.
- Uføre skal i tillegg ha tre års økt opptjening sammenliknet med dagens regelverk.
- Minsteytelsene i pensjonssystemet får gunstigere regulering. Satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon før uttak skal reguleres årlig med veksten i grunnbeløpet.
- Uføre i årskullene 1954–1962 har fått skjermingstillegg i alderspensjonen fra 2025. Det er ikke en del av denne høringen.