– Læringsutviklingen i norsk skole er alvorlig. Vi vil sørge for at fremtidens lærere kan det de trenger når de starter i jobb i barnehage og skole. De nye rammeplanene skal ha tydeligere krav, slik at det ikke er tvil om hva lærere skal kunne i møte med barna. Derfor foreslår vi nå konkrete grep for å gjøre lærerutdanningene bedre, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

Det er rammeplanene som styrer innholdet i lærerutdanningene. Dagens elleve rammeplaner for lærerutdanningene skal erstattes av to: én rammeplan for lærerutdanningene, og én for de samiske lærerutdanningene.

Ett av flere grep for å snu utviklingen

PISA-undersøkelsen fra 2025, som nylig ble publisert, viser fortsatt kraftig nedgang for norske 15-åringer i lesing og matematikk. Mange lærere sliter med uro og mangel på konsentrasjon i sine klasserom. Elevgruppen er mer mangfoldig enn før, og flere trenger tettere oppfølging og tilrettelegging.

– Lærerne må ha trygghet og riktig kompetanse for å legge til rette for konsentrasjon og læring i klasserommet. Nå sørger vi for at lærerne blir utstyrt med bedre verktøy for å få til det, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Dette er ett av mange tydelige grep fra regjeringen for å møte utviklingen i skolen. Regjeringen har fjernet mobilene fra klasserommene, redusert skjermbruken og tilbudt flere fysiske lærebøker. Det er også gjort nødvendige lovendringer som bidrar til at lærerens autoritet i klasserommene styrkes. 

Tydeligere krav og kompetanse i flere fag

Gjennom konkrete krav til kjernekompetanser i de nye rammeplanene skal studentene få mer kompetanse om lek, klasseledelse, samarbeid med hjemmet og tverrsektorielle støttetjenester. De skal også lære hvordan de bedre kan støtte elevene i lesing, skriving og regning i klasserommet, gjennom hele skoleløpet.

Alle som utdanner seg mot de laveste trinnene i grunnskolen skal ha et obligatorisk emne i spesialpedagogikk, for å være bedre forberedt på mangfoldet i klasserommet. De skal også ha et obligatorisk praktisk eller estetisk fag, for å bidra til en mer praktisk og variert skole.

Kravene til omfanget av masterfaget fjernes fra rammeplanene. På den måten frigjøres plass så studentene kan ta flere fag som de kan undervise i. Mange skoler trenger lærere med større faglig bredde.

Vil øke kvaliteten i praksis

De nye rammeplanene skal bidra til at lærerstudentene får bedre praksis, med god trening i å lede lek og læringsprosesser, og erfaringer fra flere sider ved læreryrket. Universiteter og høyskoler får ansvar for å legge til rette for tettere samarbeid med barnehager og skoler om praksis. Regjeringen foreslår også et krav om at alle bachelor- og masteroppgaver skal være praksisnære.

–  Solid praksiserfaring skal være bærebjelken i all lærerutdanning. Vi skal øke kvaliteten i praksis og sørge for at studentene får erfaring som gjør dem bedre forberedt når de starter i jobb. I tillegg skal alle lærere for de yngste elevene ha et obligatorisk praktisk eller estetisk fag, som blir viktig for å bidra til en mer praktisk og variert skolehverdag, sier Fugelsnes.

Forslaget sendes på høring

Forslaget til endringene i lærerutdanningene er et resultat av et grundig arbeid over flere år, med bred involvering fra hele utdanningssektoren. Forslaget sendes på høring om kort tid.

Rammeplaner for lærerutdanning er nasjonale forskrifter fastsatt av Kunnskapsdepartementet som bestemmer innholdet, strukturen og setter krav til kvaliteten i utdanningen for lærere.  

  • Det skal bli tydeligere krav til hva alle fremtidige lærere må kunne.
  • Mer kompetanse i lek, klasseledelse, konsentrasjon, samarbeid med hjemmet, og samarbeid med tjenester som helsevesen og barnevern.
  • Kompetanse i hvordan læreren best kan støtte elevene i lesing, skriving og regning skal i mye større grad gjennomsyre alle lærerutdanningene.
  • Obligatorisk praktisk eller estetisk fag (minst 15 studiepoeng) for lærerstudenter som utdanner seg mot de laveste trinnene.
  • Obligatorisk emne i spesialpedagogikk (minst 10 studiepoeng) for lærerstudenter som utdanner seg mot de laveste trinnene.
  • Mer fleksible krav til masterdelen av lærerutdanningen, som gir rom for å ta flere undervisningsfag.
  • Bedre praksis. Universiteter og høyskoler får ansvar for å legge til rette for tettere samarbeid med barnehager og skoler om praksis. Krav om at alle bachelor- og masteroppgaver skal være praksisnære.
  • Tydeligere krav til lederkompetanse i barnehagelærerutdanningen og økt kunnskap om de yngste barnas behov.
  • Universiteter og høyskoler får mer handlingsrom til innovasjon og nye modeller. For eksempel utdanninger rettet mot flere trinn enn i dag, eller som kombinerer utdanning med jobb i barnehage- eller skole.