Historisk resolusjon om menneskerettighetsforkjempere

En ny resolusjon om beskyttelse av folk som kjemper for å fremme økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, er vedtatt i FNs Menneskerettighetsråd. Norge var initiativtaker og ledet tøffe forhandlingsrunder.

- Vi er glade for at over 60 av FNs medlemsland stilte seg bak denne resolusjonen, som er den første i sitt slag. Menneskerettigheter er under press mange steder i verden, og mange blir aktivt motarbeidet, truet, fengslet og til og med drept for sitt engasjement. Det er urovekkende at det kom over 30 motforslag som forsøkte å vingeklippe budskapet. Samtidig viser denne motstanden hvor viktig det er at Norge fortsetter å vise lederskap internasjonalt med å presse på for at menneskerettighetsforkjempere skal få bedre beskyttelse, sier utenriksminister Børge Brende.

Resolusjonen gjelder både enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som bruker grunnleggende friheter, som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, for å fremme økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Retten til samfunnsutvikling og beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforkjempere er en viktig del av resolusjonen. Nylig ble den kjente miljøaktivisten Berta Caceres skutt og drept, etter å ha mottatt trusler for sitt engasjement for urfolks rettigheter i Honduras.

Resolusjonen oppfordrer alle FNs medlemsland til å beskytte menneskerettighetsforkjempere gjennom lover, politikk og programmer. Den oppfordrer også alle land til å etterforske trusler og angrep mot dem som engasjerer seg i menneskerettigheter, og unngå straffrihet. Resolusjonen tar også for seg næringslivet, og gir veiledning til hvordan de kan bidra til å ivareta menneskerettighetene, for eksempel overfor minoritetsgrupper.

- Med denne resolusjonen gir det internasjonale samfunn anerkjennelse til miljøaktivister, de som kjemper for landrettigheter, urfolks rettigheter, retten til informasjon og ytringsfrihet. Dette er viktig for at menneskerettighetsforkjempere kan ha aktiv deltagelse i FNs arbeid for bærekraftig utvikling, sier Brende.

Norge har samarbeidet tett med andre land og over 150 organisasjoner som stilte seg bak resolusjonen. Resolusjonen ble 24. mars 2016 vedtatt av 33 av Menneskerettighetsrådets medlemsland, med 6 stemmer imot og 8 land som avstod fra å stemme. Under Norges ledelse ble samtlige av de 30 forslagene om svekkelse av resolusjonen nedstemt.

- Norge fikk også gjennom en resolusjon i FNs generalforsamling i fjor, om økt beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere. Vi vil fortsette vårt internasjonale engasjement for å sikre at menneskerettighetsarbeid kan pågå overalt, uten at de som engasjerer seg trenger å frykte for liv og helse til seg og sine familier, sier utenriksministeren.