I år er det 200 år siden riksgrensen mellom Norge og Russland ble fastsatt. Den 14. mai 1826 ble en egen grensekonvensjon undertegnet i St. Petersburg.

Det var en sentral begivenhet i vår felles historie. Grensen er en av Russlands eldste og Norges yngste.

Samarbeidslinjen ble brutt

I 2010 fikk vi delelinjeavtalen i nordlige havområder, som jeg var med på å forhandle frem som utenriksminister. Det var en milepæl som sikrer at grensen i Barentshavet er avklart og uomstridt. Enigheten kom i en periode med økt samarbeid, optimisme og tillit. Vi hadde utstrakt folk-til-folk-samarbeid, vennskapsbyer, forskningsutveksling og myndighetskontakt.

Det var en annen tid. Samtidig utviklet Russland seg gradvis i stadig mer autoritær retning. Vi så en utvikling som viste at Russland fortsatt hadde ambisjoner om å kontrollere sine nærområder.

Etter Russlands annektering av Krym og okkupasjon av Donbas i 2014, ble kontakten sterkt redusert. Med Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 ble forholdet grunnleggende endret. Samarbeidslinjen som lå til grunn for norsk politikk siden 1990-tallet, ble brutt.

I dag må vi forholde oss til et mer autoritært og militarisert Russland som har valgt å gå til krig mot ett av sine naboland og som konsekvent bryter folkeretten. Det er et Russland som utfordrer europeisk sikkerhet.

I møte med denne nye virkeligheten har vi tilpasset russlandspolitikken. Regulær politisk kontakt er satt på pause, sanksjoner er innført sammen med våre europeiske partnere, og vi har pålagt russiske fartøy og borgere restriksjoner. Dette får konsekvenser for samfunn og næringsliv i nord, og det viser at krigen påvirker også oss.

Støtter Ukrainas forsvarskamp

Vi viderefører vår betydelige støtte til Ukrainas forsvarskamp. Ukraina kjemper for retten til selvbestemmelse og frihet i Europa. Et scenario der Russland oppnår militær eller politisk kontroll over Ukraina, vil få alvorlige konsekvenser for europeisk sikkerhet.

Så lenge Russlands aggresjon fortsetter, vil vår støtte til Ukraina også fortsette. Det er en styrke for Norge og en trygghet for Ukraina at Nansen-programmet har bred oppslutning i Stortinget.

Vi har ikke fiendtlige eller aggressive hensikter. Som både jeg og mine europeiske kolleger har gjentatt flere ganger: Norge og Nato truer ingen. Stabilitet og forutsigbarhet i nord forblir en av Norges kjerneinteresser.

Samtidig må vår russlandspolitikk bygge på en erkjennelse av at trusselen Russland utgjør mot vår og alliertes sikkerhet, antagelig vil vare i lang tid. Trusselbildet er sammensatt, og vi er mer årvåkne.

Russiske myndigheter benytter et bredt spekter av virkemidler for å destabilisere og true andre stater, Norge inkludert. Sårbarheter utnyttes, og vi må håndtere økt risiko for sabotasje mot kritisk infrastruktur, spionasje, desinformasjon og annen type påvirkning.

Målet er å svekke demokratiet, tilliten mellom folk og vår støtte til Ukraina.

Dette kommer til uttrykk på forskjellige måter og berører alle deler av vårt samfunn. Dette står vi imot. Vi har allerede et godt oversiktsbilde og er mer på vakt.

Evnen til å beskytte og forsvare oss i samarbeid med allierte vil fortsatt være en forutsetning for et stabilt naboskap med Russland. Ivaretagelse av Norges og Europas sikkerhet vil være vårt hovedanliggende.

Flere tiltak

I oppfølgingen av Nasjonal sikkerhetsstrategi gjennomfører regjeringen flere tiltak som ivaretar våre grunnleggende sikkerhetshensyn i møte med et farligere og mer uforutsigbart Russland.

For det første styrker vi vårt forsvar og bygger motstandskraft i alle deler av samfunnet. Tettere samarbeid på tvers av sektorer i Norge gjør at vår felles situasjonsforståelse og samlede respons blir bedre.

For det andre styrker vi samarbeidet med viktige allierte som Storbritannia, Tyskland, Frankrike, de nordiske landene, Nederland, Polen og Canada. Det gir oss flere bein å stå på, i tillegg til Nato-alliansen og samarbeidet med USA. Vi øver mer og øker alliert tilstedeværelse i nordområdene.

For det tredje opptrer vi fast og forutsigbart i nord. Det bidrar til å redusere faren for konflikt og misforståelser.

I tillegg holder vi enkelte kontaktflater åpne på områder som ivaretar våre interesser.

Dette gjelder grensekontroll, sikkerhet til sjøs, begrenset diplomatisk og militær kontakt og bærekraftig fiskeriforvaltning. Norge fortsetter å støtte russisk sivilt samfunn og menneskerettighetsforsvarere i og utenfor Russland.

Dype sår

Krigen rammer mennesker i Ukraina hardt hver eneste dag. Men også for mange russere har krigen mot Ukraina vært en katastrofe. Hundretusener har mistet sine sønner ved fronten, høy inflasjon har svekket folks kjøpekraft, og ytringsrommet er begrenset til et minimum.

Russiske myndigheter er ansvarlige for dagens situasjon. President Vladimir Putin kan når som helst avslutte krigen i Ukraina, trekke ut sine styrker og respektere folkeretten. Lite tyder på at det vil skje med det første.

Russlands krig mot Ukraina har gitt dype sår som vil prege Europas forhold til Russland i lang tid. Norges sikkerhet vil alltid være uløselig knyttet til europeisk og transatlantisk sikkerhet.

Vi kan ikke skru tiden tilbake eller nullstille forholdet vårt til Russland. Men skulle russiske myndigheter endre sin politikk og velge en ny kurs, skal vi være klare til å diskutere nye former for samhandling.