Innlegg på UDs næringslivsseminar 2019

Tema for årets seminar var hvordan styrke Norges posisjon som handelsnasjon og sikre økt adgang til eksportmarkeder. Statssekretær Marianne Hagen innledet seminaret.

Godt Nytt År!

Hva skulle vel passe bedre enn å starte det nye arbeidsåret med et seminar om næringsfremme?! Som utenrikstjenesteloven slår fast er dette en av utenrikstjenestens kjerneoppgaver.

Jeg er glad for å se så mange deltakere her i dag, både fra utestasjonene og hjemmeapparatet. Glad for at også våre gode samarbeidspartnere i virkemiddelapparatet fra Giek, Eksportkreditt, Sjømatrådet, Norwep og Innovasjon Norge, samt NHO og IKT Norge er tilstede. Og ikke minst, kolleger fra Team Norway-departementene OED, KD og NFD.

Det er samhandlingen og samarbeidet som gjør oss sterke!

Som dere alle vet, er Norge et lite land, med en stor og åpen økonomi. Det betyr at handel og internasjonalisering av norsk næringsliv er helt nødvendig for vår velferd.

Norge har store gevinster av handel med utlandet og er enkelt sagt en av globaliseringens store vinnere. I 2017 eksporterte Norge varer og tjenester for mer enn 1000 milliarder kroner til hele verden. For å sikre velferden vår også i fremtiden er vi helt avhengige av å fortsette å hente inntekter i nye og voksende markeder.

Jeg mener at arbeidet vårt med næringsfremme aldri har vært så viktig som nå.

Se på bakteppet av fremveksten av nye markeder, ny teknologi, digitalisering, handelspolitiske endringer, økende proteksjonistiske strømninger, økende konkurranse i våre eksportmarkeder og endringer i sammensetningen av norsk eksport. Jeg tenker blant annet på transformasjonen til lav-utslippssamfunnet. På toppen av dette kommer forventet nedbremsing i den globale veksten som følge av klimaendringer.

Handelspolitikken

La meg starte med handelspolitikken. De globale rammebetingelsene danner grunnlaget for vilkårene som norsk næringsliv opererer under. På stasjonssjefsmøtet i høst la utenriksministeren stor vekt på handelspolitikken som et felt hvor det skjer mye om dagen – og hvor vi forventer økt engasjement fremover.

Den vurderingen og «instruksen» er like relevant nå ved årsskiftet, og jeg gjentar den her - for jeg regner med at det er dere som er operatørene i stasjonenes oppfølging.

Overskriftene på hva som har skjedd kjenner dere like godt som meg: tollmurer settes opp i USA, det svares med tilsvarende tollmurer i Europa og Kina. At USA og Kina har inngått en 90 dagers våpenhvile, er bra, men om det holder vet vi ikke.

IMFs siste økonomiske utsyn viser at den internasjonale oppgangskonjunkturen fortsetter, men i et mer moderat tempo enn tidligere antatt.

Statistisk sentralbyrå fokuserer på Norges handelspartnere og nedjusterte i desember sine internasjonale prognoser. Det er også stor usikkerhet rundt prognosene, ikke minst på grunn av faren for eskalerende handelskonflikt, strammere finansmarkeder og geopolitiske spenninger. Usikkerhet er dårlig nytt for Norge, for vareeksporten, for SPU, for skipsfarten – dette skal dere få høre mer om fra Amund Ringdal fra Rederiforbundet om litt.

For Norge, hvis primære handelspolitiske interesse er å bevare og – om mulig – styrke det globale handelssystemet, er farene reelle. Det er ikke globaliseringen i seg selv som er i tilbakegang, det er den regelbaserte organiseringen – det multilaterale systemet i WTO - som er truet.

USA respekterer for tiden ikke det internasjonale systemet de selv har vært hovedarkitekten for gjennom 70 år, tvert imot bidrar de til å undergrave det. Dagens regime har ikke internasjonalt lederskap som et mål.

Det er store utfordringer med Kina som det er et reelt behov for å adressere. Vi ville vel ha valgt en annen fremgangsmåte og tone. Kina er heller ikke det eneste problemet. Også andre fremvoksende økonomier erkjenner i liten grad at de må påta seg forpliktelser i WTO etter hvert som de vokser og integreres i verdenshandelen.

Krisen har fått flere til å erkjenne at noe må gjøres for å sikre at WTO og det internasjonale handelssystemet forblir relevant også i det 21ste århundret. WTO må moderniseres.

Proteksjonisme og unilaterale tiltak utenfor rammen av internasjonale avtaler er ikke løsningen. Løsningen er å operere innenfor regelverket, justere der det er nødvendig, men gjennom forhandlinger, ikke makt alene. Utfordringene må det tas tak i, og det er vi beredt til å gjøre.

Oppgaven vi tar på oss – sammen med andre – er formidabel.

Norge er med i en gruppe av 13 WTO medlemmer som står for ca 40 prosent av verdens BNP. Vi har det til felles at vi både støtter det multilaterale systemet og vi erkjenner at det må moderniseres. Gruppen startet opp nå i høst og det er vårt håp at den skal etablere seg som en kjerne i denne moderniseringen.

Det er viktig at vi klarer å se på de konkrete utfordringene som handelskrigen mellom USA og Kina medfører, f.eks. på tvisteløsningsmekanismene. Samtidig er vi tjent med å tenke igjennom hva som er våre ambisjoner for WTO, og å se på hvordan vi mener at organisasjonen best kan ivareta forutsigbare og transparente spilleregler for alle land og aktører i de neste tiårene.

En viktig oppgave blir å lage regler som sikrer tilgang til markeder for fremvoksende økonomier, som samtidig tar opp i seg at landenes økonomiske status er i endring. Handelssystemet skal være til hjelp for økonomisk vekst og økende handel. Ikke et hinder. Norge har tatt på seg en rolle i dialogen med utviklingsland om hva som skal til for at WTO skal bedre ivareta deres endrede behov.

Arbeidet vil hovedsakelig foregå i Genève, men stasjonene må også bidra. Vi trenger deres hjelp til å styrke og formidle Norges bidrag, og til å forstå hvordan disse problemstillingene tas tak i hos våre handelspartnere.

I mange utviklingsland har det ikke sunket skikkelig inn at det handelspolitiske kartet ikke passer like godt med terrenget lenger. Det er viktig at land som i dialogen med Norge ønsker mer handel, mer investeringer, mer vekst i egen privat sektor, også forstår at WTO er grunnmur og rammeverk for å lykkes. Her har dere en jobb å gjøre. Vi trenger å formidle alvoret i hva som står på spill og å understreke betydningen av det multilaterale system i den usikre situasjon vi befinner oss i.

Norge spiller en aktiv og ambisiøs rolle. Til det trenger vi dere.

Men - vi må ikke overdrive og bli handlingslammet. Til tross for store utfordringer, og dramatiske begivenheter, er ikke WTOs dager talte, handelsregelverket lever og fungerer over hele verden, hver dag.

Da EU i sommer innførte såkalte «beskyttelsestiltak» for toll på stålprodukter, fulgte de WTO-reglene. Det gjorde de også da de, primært pga EØS-avtalen, gjorde et unntak for Norge. Det jobbet vi hardt for å få til, både hjemme og på mange stasjoner.

Men det er dessverre ikke alltid slik at andre land holder seg til sine forpliktelser, enten det er i WTO, i EØS eller i våre mange frihandelsavtaler.

Her i grenseland mellom handelspolitikk og mer konkret næringsfremme ligger det også en oppgave for dere. Når bedrifter har problemer på markedet der dere er, eller store endringer er på gang, bør spørsmålet alltid være:

  • Er dette i tråd med landets forpliktelser overfor Norge. Kan vi ta saken opp med landets myndighet? Er det grunnlag for å stille spørsmål lokalt eller i andre fora om internasjonale forpliktelser er overholdt?

I et samarbeid hjemme og ute kommer vi langt. Godt handelspolitisk arbeid er godt næringsfremmearbeid.

Næringsfremme

Regjeringen har de siste årene gjennomført store satsinger for å sikre konkurransekraften og innovasjonsevnen til norsk næringsliv og dermed vår fremtidige velferd. Dette er viktige faktorer i arbeidet med å øke eksporten, og å tiltrekke utenlandske investeringer til Norge. Verdensbanken rangerer Norge som det sjuende beste landet å drive næringsvirksomhet i.

Jeg er tydelig på at næringsfremme er en hovedoppgave for utenrikstjenesten. Stasjonene skal svare på forespørsler fra både store og små bedrifter, og aktivt bidra til å fremme norske næringsinteresser. Ikke minst kan det være nyttig med døråpnere i fremvoksende økonomier, hvor vekstpotensialet er størst og hvor Norge kan oppleve en kraftig eksportmarkedsvekst.

Dere er nærmest til å se vekstpotensial i en dobling i befolkningstallet i Afrika ved midten av århundret, og veksten i Asia. Samtidig skal dere ivareta helheten og myndighetsdialogen med vertslandet. I disse markedene er verdien av myndighetskontakt større enn hva vi er vant med i vestlige markeder – og det er også i slike markeder bedriftene har størst bruk for råd og veiledning fra ambassadene.

Arbeidet stasjonene gjør avhenger av hvorvidt utenriksstasjonene er alene om å representere Norge i tjenestelandet eller om andre virkemiddelaktører er representert.

Min tydelige forventning til ambassadene er at dere skal være limet i Team Norway ute.

Det er deres ansvar å sikre god koordinering mellom de ulike samarbeidspartnerne og sammen skape møteplasser for bedrifter og utveksle informasjon om mulighetene der dere er.

Samtidig mener jeg vi har en stor felles utfordring alle aktørene som er tilstede i dag. Verden, og ganske særlig utviklingsland med sterkt voksende befolkning, trenger en sterk vekst i antall arbeidsplasser. Arbeidsplasser i privat sektor er nødvendig for å finansiere offentlig sektor og velferdsgoder som utdanning, helse og infrastruktur. Norge trenger inntekter fra internasjonale bedrifter med hovedkontor i Norge til å finansiere vår velferd. Sammen må vi bidra til at norsk næringsliv blir klar over mulighetene som finns, er villige til å ta kunnskapsbasert risiko og satse ute, at virkemiddelapparatet nettopp virker, og at anstendig arbeid fortsetter å være en del av Norges merkevare og vårt bidrag til en bedre verden.

Jeg mener at «Team Norway» er nøkkelen til å yte bedre bistand til norsk næringsliv i utlandet. Et godt Team Norway gir en koordinert og strategisk norsk opptreden i tjenestelandet. Like viktig er det at næringslivsinteresser i vertslandet får bedre kjennskap til muligheter i Norge.

Vi er tynt spredt utover. Vi har forholdsvis mange, men beskjedent oppsatte stasjoner. Det understreker betydningen av god koordinering oss imellom. Næringslivet er opptatt av å få god og riktig bistand fra Norge, uavhengig av hvem som gir den.

Virksomhetsplanene til utestasjonene for 2019 viser at næringsfremme virkelig er prioritert de fleste steder. Av 2271 planlagte leveranser fra alle utestasjonene, så går 476 direkte på næringsfremme.

Vi i politisk ledelse får også mye skryt for utestasjonenes arbeid som problemløser når bedriftene er i en krevende situasjon med lokale myndigheter eller lokalt næringsliv.

Til tross for mye god innsats gjør de raske endringene både i markedene og i næringslivet det enda viktigere å ha oppdatert kunnskap på feltet. Jeg minner om marsjordren i Strategi 21: Vi må styrke vår kompetanse på næringsfremme. Dagens seminar, utreiseforberedende kurs på våren og stasjonssjefsmøtet på høsten skal i sum gjøre utenrikstjenesten best mulig i stand til å være en oppdatert og derfor relevant partner for norsk næringsliv.

Sammen med de andre aktørene i rommet skal vi både jobbe aktivt for det etablerte næringslivet og nye bedrifter som kjemper om internasjonal oppmerksomhet!

Her vil jeg også nevne The Explorer. Innovasjon Norge har på oppdrag av regjeringen utviklet en nettportal hvor norske bedrifter som kan levere løsninger på en eller flere av bærekraftsmålene, får presentere seg selv, sine varer og tjenester. Dette er et virkemiddel jeg har stor tro på at vil føre til en ytterligere internasjonalisering av norsk næringsliv. The Explorer vil også kunne fungere som et oppslagsverk og til inspirasjon i deres arbeid. Særlig når vi skal sette sammen næringslivsdelegasjoner til besøk både inn og ut, vil dette være nyttig. Den globale portalen skal lanseres internasjonalt i løpet av våren. Suksessen er opp til oss.

Jeg ser i dagens program at dere skal gjøre et dypdykk i to viktige næringer for Norge: hav og helse.

Hav

Som dere vet, så er hav et sentralt tema for regjeringen i 2019. Over 70 prosent av norsk eksport kommer fra havnæringene. Havet er derfor avgjørende for norsk eksport. Norge er en av de største produsentene av olje og gass, vi er en av de største og mest avanserte skipsfartsnasjonene, og vi er den nest største eksportøren av fisk og sjømat i verden. I tillegg er vi gode på forskning og kunnskap om havet. 90 prosent av fiskebestandene i verden som blir kartlagt, blir målt med norsk teknologi.

Vi har en leverandørindustri i verdensklasse. Dette gir store muligheter for de norske havnæringene. Vår havsatsing skal bidra til at den havrelaterte eksporten skal øke.

En forutsetning for fremtidig vekst i havøkonomien er god miljøtilstand, og at all bruk er bærekraftig. For å oppnå dette må vi skape internasjonal forståelse for dette premisset. Dette er bakgrunnen for etableringen av Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi. For å lykkes er det ikke bare politikere som trengs, vi må også få med oss næringslivet. Her vil ansvarlige norske bedrifter spille en viktig rolle.

Helsenæringen

Den norske helsenæringen er innovativ. Mange av bedriftene innen helsenæringen er «født internasjonale» dvs at stort sett alle har eksportinntekter, selv de minste gründerbedriftene. De er internasjonale fra den dagen de tjener sin første krone.

Kreftregistre som går 100 år tilbake i tid har gjort det mulig å etablere en sterk helsenæring i Norge. Vellykket helseinnovasjon har trippel vinningseffekt. For pasienten, for samfunnet som får flere i arbeid og færre å behandle, og næringslivet vinner når de selger verdens beste løsninger på sentrale helsebehov.

Kunstig intelligens

I ettermiddag skal dere lære mer om kunstig intelligens, eller AI. I likhet med PCer og internett representerer AI et paradigmeskifte som kan heve produktiviteten i alle sektorer. Samtidig vil det medføre et omstillingsbehov som vi enda bare aner konturene av.

Ansvarlig næringsliv

Avslutningsvis vil jeg si at vi forventer at norsk næringsliv kjenner og følger FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Næringslivet må være sitt ansvar bevisst med hensyn til å respektere menneskerettighetene, bidra til anstendig arbeidsstandarder, ivareta en bærekraftig utvikling og å motvirke korrupsjon.

Min forventning til ambassadene og Team Norway er at dere er tydelige på regjeringens forventninger til et ansvarlig næringsliv og etterspør etterlevelsen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer. Aktsomhet i hele produksjons- og verdikjeden er nøkkelen.

Med dette: lykke til med dagen!

Til toppen