Skal fornye fagene

Nå starter arbeidet med å fornye fagene i skolen. Elevene skal få mer tid til dybdelæring, og livsmestring er et av flere tverrgående tema som skal inn i fagene.

-I dagens læreplaner er det rett og slett for mye. Noe må ut for at elevene skal kunne få skikkelig dybdelæring. Arbeidet med de nye læreplanene skal involvere bredt, og vi skal ha personer med høy faglig og skolefaglig kompetanse og erfaring med i arbeidet for å vurdere hva som skal ut, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet satte opp rammene for fornyelsen av fagene. Læreplanene skal fremdeles ha kompetansemål, og de grunnleggende ferdighetene skal ivaretas og tydeliggjøres. Samtidig skal skolefagene få mer relevant innhold, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Tre tverrgående tema skal prioriteres i fagfornyelsen, det er bærekraft, demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring.

Ny strategi

-Vi har nå laget en strategi for arbeidet med å fornye fagene. De konkrete vurderingene av innholdet i læreplanene skal gjøres av fagfolk i det enkelte fag. Vi vil ha en åpen prosess, hvor både lærere, elever, skoleeiere og lærerutdanningene skal være med, sier Røe Isaksen.

Det er Utdanningsdirektoratet som skal lede arbeidet med å fornye fagene, og det er opprettet en referansegruppe med representanter fra Sametinget, KS, Norsk Lektorlag, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Utdanningsforbundet, Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) og Elevorganisasjonen. Kunnskapsdepartementet skal ta de prinsipielle beslutningene for å sikre at de er i tråd med stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Tre faser

Fagfornyelsen har tre faser.

-I den første fasen skal vi gjøre en prioritering av dagens innhold. Dette legger grunnlaget for den andre fasen, selve utformingen av læreplanene. I den tredje fasen skal skoler, skoleeiere og lærerutdanningene få tid på seg til å ta læreplanverket i bruk, forklarer Røe Isaksen.

De ulike fasene vil til en viss grad overlappe hverandre og bygger på hverandre. Beslutninger som tas, får konsekvenser for prosessen videre.

-Ny generell del kommer til høsten. Den vil legge et godt grunnlag for utviklingen av læreplanene for fag, og vil utdype de overordnede målene og verdiene for opplæringen, forklarer Røe Isaksen.

Strategien for fagfornyelsen skisserer følgende tidsplan for arbeidet.

  • Fase 1 (2017 – 2018): I den første fasen skal det blant annet avgjøres hvordan verdigrunnlaget fra ny generell del skal integreres i fagene. De tverrfaglige temaene skal utvikles, de grunnleggende ferdighetene videreutvikles, og det skal besluttes hvordan disse skal integreres i fagene. I denne fasen skal det lages retningslinjer som beskriver de sentrale prinsippene for utformingen av de nye læreplanene.
  • Fase 2 (2018-2019): Nasjonale myndigheter oppnevner læreplangrupper for de enkelte fagene, som er sammensatt av lærere med praktisk erfaring fra skolen og andre fagpersoner med faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk kompetanse. De skal utarbeide utkast til læreplaner. Disse utkastene skal referansegruppen kommentere på, før de blir sendt på offentlig høring.
  • Fase 3 (2019 - ):  I denne fasen skal skoler, skoleeiere og lærerutdanningene få tid og mulighet til å forberede seg på å ta læreplanene i bruk.  

Vi har lagt opp til en åpen, bred og veldig inkluderende prosess. Dette blir en av de største endringene i skolen på svært lang tid, og derfor er det helt avgjørende at vi får en god prosess hvor alle sentrale aktører kan bidra, sier Røe Isaksen.

Les strategien her