Justisministeren holder innledning
Justis- og beredskapsminister Aas-Hansen under sin innledning på årets Politilederkonferanse. Foto: Kåre M. Hansen, politiet

God tidlig ettermiddag! 

Det er veldig fint å være her.

Jeg er her med litt ærefrykt. Selv om frykt blir litt feil ord å bruke når jeg har så mange politifolk rundt meg.

Men det er alltid motiverende å treffe gode ledere. Og det er også oppløftende å møte ledere som alltid ønsker å utvikle seg.

Det gjenspeiler selvfølgelig et imponerende konferanseprogram som dere har satt sammen, men også andre initiativ i og rundt etaten. Det nyoppstartede Polaris-programmet, som jeg også forstår at mange her i salen går på, er ett eksempel på det.

 Det er nemlig alltid viktig med utvikling, spesielt i tiden vi står i nå. Vi som samfunn, og dere som yrkesgruppe, står overfor utfordringer som er mer komplekse enn på lenge.

Politidirektøren snakket innledningsvis om å styrke relasjonen med næringslivet. For min del startet jeg dagen hos bransjeforeningene hos NHO, der vi snakket om rollen i totalforsvaret. Noen er usikre på hva som ventes av dem, når en under totalforsvarsåret i år øver på å forberede seg på en krise, og i verste fall krig.

For de aller fleste oppleves situasjonen vi står i, spesielt etter fullskalainvasjonen i Ukraina, som noe nytt. Men for dere som etat, som jobber i den «skarpeste» enden, er situasjonen i utgangspunktet ikke ny – selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller større krav til håndteringen av samfunnsoppdraget.

Og det skjønner jeg er krevende. For dette treffer dere samtidig som dere står overfor et kriminalitetsbilde som ikke akkurat blir mindre utfordrende. Og denne situasjonen kan man jo ikke ta pause fra, selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen strammer seg til. Det er selvfølgelig utfordrende når så mange ting skjer på likt.

For Totalforsvarsåret har tross alt et alvorlig bakteppe. Samtidig ser vi at øvelsene så langt i år har gitt både verdifull læring og gode fellesskap. Det har vi bruk for uansett hvilke situasjoner vi havner i.

De tilbakemeldingene jeg får når jeg møter kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og frivilligheten over hele landet, er at politiet er synlige og sprer trygghet.

Samtidig er det spørsmål om politiet har ressursene de trenger. Dette utfordrer også oss som regjering. Politiets rolle i krise og krig er noe vi stadig jobber med i Justisdepartementet. Vi får stadig gode innspill fra både Politidirektoratet og PST om hva behovene er når man beveger seg oppover på kriseskalaen.

Det er fortsatt ikke sannsynlig at det blir krig i Norge, men vi skal lytte til dem som står tettest på de mest dramatiske situasjonene. Jeg tror derfor at erfaringene som kan hentes fra besøket fra Ukraina, som dere skal høre fra senere, vil være verdifulle.

Og det vil trolig putte vår egen situasjon i perspektiv.

For mye er bra her hos oss. Samtidig har altså både regjeringen og dere i politiet mye å jobbe med. Dere her i rommet spiller avgjørende roller for at vi kan nå målene vi har satt på vegne av landet vårt, både i regjeringens Plan for Norge og i Nasjonal sikkerhetsstrategi.  

Selv om utfordringene er mer komplekse enn på lenge, blir jeg også stadig betrygget på noe vi vet fra før: Godt politiarbeid gir konkrete resultater. For eksempel viste fjorårets årstatistikk fra Oslo politidistrikt en nedgang i ungdomskriminaliteten, der antall anmeldelser av saker med unge mistenkte sank i fjor.

Jeg blir glad når politimesteren peker på spesifikke tiltak, deriblant mer synlighet i prioriterte områder, én til en-oppfølging, og den nye hurtigspor-ordningen, som regjeringen har sagt at vi skal ha i alle politidistrikt innen utgangen av denne stortingsperioden.

Innsats gir resultater. Nylig så vi for eksempel at 280 personer ble pågrepet i internasjonal politiaksjon om bestillingsvold. Og også helgens siktelser etter drapet på Økern.

Arbeiderparti-regjeringen har styrket politiet i hele vår periode. Det vil vi fortsette med. Som flere av dere har hørt meg si mange ganger: Da trenger vi å høre om de gode resultatene. Når vi sitter og argumenterer for både penger og folk, så er det viktig å vise at man faktisk får mye igjen for pengene. Og vi vil fortsette med å satse på politiet, og jeg ønsker å lytte til deres faglige råd. Det er dere som vet hvordan oppdraget deres best kan løses.

Arbeiderpartiets mål er at politiet skal styres mest på effekt og resultater, og mindre på virkemidler og spesifikke innsatsfaktorer. Det sier vi fordi vi har sett, under skiftende regjeringer, at kortsiktig styring og for stor oppmerksomhet rettet mot innsatsfaktorer, har virket negativt inn på politiets evne til å løse samfunnsoppdraget og til å drive god økonomistyring.

Det er viktig å både gi muligheter for langsiktig styring, samtidig som en har fleksibilitet nok til å løse samtidighetsutfordringer som politiet står i. Vi må unngå en start-stopp-situasjon med store, årlige svingninger i bevilgninger til politiet. Det betyr både at vi er avhengige av tilbakemeldinger fra dere, og at vi er tydelige på våre bestillinger.

Det gjøres gode valg av kloke ledere i politiet – ofte i fellesskap. I tillegg er det mye godt samarbeid, også utenfor de store og akutte hendelsene.

Det være seg politistasjoner som samarbeider for å ruste seg til påsketrafikken. Det kan være informasjonsutveksling med banker for å stanse økonomisk kriminalitet. Eller samarbeid mellom både innenlandsk og utenlandsk politi for å stille unge gjengmedlemmer til rettslig ansvar i domstolene.

Så har vi samarbeidet med Forsvaret. I den øverste delen av krisespekteret, som ikke innebærer krig, beholder politiet sitt samfunnsansvar for å trygge sikkerheten for Norges befolkning. 

Det var en viktig grunn til at regjeringen ba om utredningen, om politiets rolle i krise og krig.

Jeg opplever generelt av samarbeidet mellom politi og forsvar fungerer stadig bedre. Og jeg er glad for at samarbeidet nylig ble utvidet til å omfatte alt fra kunnskapsdeling, teknologi, materiell og virksomhetsstyring. Det er en klok avgjørelse i en tid både ressurser og krefter må brukes smart.

Et annet område som stiller store krav til oss, er arbeidet med digitalisering, som dere også skal snakke om senere.

Her er det mye som kan effektiviseres i både tid og penger, eksempelvis med bruk kunstig intelligens, droner, og bedre samkjøring.

Det kan også spare mange for mye frustrasjon. Enten det er en etterforsker som i dag må inn i 18 separate systemer for å gjøre jobben sin. Eller, som jeg har vært tettere på i min tidligere jobb, påtalejurister, som har drømt om å kunne trykke på en knapp og få en ferdig skrevet tiltalebeslutning i retur.

Det kan kanskje bli en realitet, i lys av utredningen som Politidirektoratet har gjort for Justisdepartementet. Regjeringen vil ta stilling til veien videre i arbeidet med 2027-budsjettet.

Som dere vet, har vi også satt ned Politirolleutvalget med å kartlegge hvordan morgendagens politi skal se ut. Det er viktig. Vi vet hvilket betydning det forrige utvalget hadde for politiet vi har i dag.

Og i rekken av gode avgjørelser som fortjener honnør, synes jeg utvalgsleder og professor Geir Sverre Brauts oppfordring til publikum om å sende innspill, er godt. Det er fint å involvere befolkningen på den måten. Det er nemlig viktig å huske på hvem politiet er til for.

Gjennom debattinnlegg i flere aviser, ber Braut innbyggerne om å diskutere politiets rolle rundt middagsbordet, i klasserommet, på arbeidsplassen og ellers i offentligheten. Jeg håper mange tar oppfordringen hans.

Skal vi ha et «politimester Bastian-politi» eller et «action-politi», spør han, før han svarer selv: Trolig ingen av delene.

Men diskusjonene er viktige, og jeg ser frem til å høre konklusjonene når de legges frem i februar. Braut vil fortelle dere mer om utvalgets arbeid i morgen. Kanskje dere får en forsmak på hva utvalget leverer.

Nå skal dere få bruke resten av konferansen til både diskusjon og læring. Jeg håper dere får noen gode dager sammen, der dere får hentet både kunnskap og inspirasjon til den viktige jobben dere gjør.

Denne innsatsen er jeg svært takknemlig for, og den tas ikke for gitt. Og når en kontinuerlig jobber med å håndtere skyggesiden av samfunnet, som er tilfellet i store deler av justissektoren, så gjør det inntrykk – også på ledere. Da trenger man også å bli minnet på alt man lykkes med.

Det er nemlig ikke lite, og dette er stedet for å snakke om det. Det oppfordrer jeg dere også til å snakke mer om der ute.

Jeg ser frem til å fortsette dialogen med dere. Ha en riktig god konferanse, takk for oppmerksomheten og takk for jobben dere gjør for samfunnets trygghet hver eneste dag