Slik skal skurkene stoppes

Sjansen er stor for at du som leser dette behandles bra på jobb. De fleste av oss får lønnen vi har avtalt til rett tid, arbeidsgiver tar helse, miljø og sikkerhet på alvor, og det er i det store og hele ordnede forhold. Sånn er det dessverre ikke for alle, skriver Anniken Hauglie.

Med mål om kortsiktig profitt, gjør kriminelle og useriøse aktører sitt ytterste for å infiltrere norsk arbeidsliv. Konsekvensene er alvorlige: Vi har hørt historier om arbeidsfolk som fikk 80 kroner dagen og tusen sigaretter for tre ukers arbeid. Enkelte venter på lønna som aldri kommer. Til slutt har ikke arbeiderne råd til et sted å bo. Noen tyr til telt i skogen.

Fellesnevneren for alle tilfeller av arbeidslivskriminalitet – enten vi snakker om alt for lave lønninger og alt for lange vakter, elendige boforhold, eller annen grov svindel – er at mennesker utnyttes på det groveste.

Sånn kan vi ikke ha det.

Jeg har ingen tro på at det nytter å ta på de kriminelle med silkehansker. Dette er kyniske og utspekulerte folk, som ikke skyr noen midler. Fra regjeringens side er vi derfor tydelige på at de kriminelle skal plages, jages og bortvises. Regjeringen har opprettet syv sentre mot arbeidslivskriminalitet, fra Bodø i nord, til Kristiansand i sør. Ved at Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteetaten sitter under samme tak, koordineres innsatsen. Det gjør at etatene utnytter ressursene og virkemidlene de rår over på en bedre måte enn før. Jeg har nylig fått årsrapporten fra sentrene. Den viser at 3400 virksomheter og arbeidsplasser/byggeplasser i 2017 ble kontrollerte av sentrene for arbeidslivskriminalitet – en økning fra de siste årene. 518 virksomheter ble vedtatt stanset, mot 352 i 2016. 232 personer ble bortvist fra arbeidsplassene, mot 89 året før. Og det ble gjort 172 vedtak om tvangsmulkt – mot 92 i 2016.

Selv om vi lykkes med å ta mange av skurkene, er det behov for nye verktøy i verktøykassa. NAVs manglende mulighet til å dele taushetsbelagt informasjon med politiet og andre etater, er i noen tilfeller til hinder for et mest mulig effektivt samarbeid. Regjeringen foreslår derfor nå en lovendring. Vi lemper på taushetsplikten i NAV, slik at NAV-ansatte får muligheten til å dele viktig informasjon med andre kontrolletater i saker der det er nødvendig for å avdekke eller forfølge arbeidslivskriminalitet.

Jeg mener offentlig sektor har vært for dårlig til å jobbe mot arbeidslivskriminalitet. Det offentlige kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 480 milliarder kroner årlig. Vi vet at det forekommer useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i noen av kontraktene. For å komme problemet til livs har regjeringen bestemt at alle offentlige virksomheter i 2018 gis nye, felles retningslinjer om at de må følge opp anskaffelsene sine mer aktivt. Målet er å hindre at det offentlige bidrar til arbeidslivskriminalitet.

Arbeidskrimsentrene avdekker at de kriminelle i større grad enn før forsøker å fremstå som lovlydige, ved å opprettholde fasaden. De registrerer virksomheter og arbeidstagere, skaffer HMS-kort, leverer tilsynelatende riktige oppgaver og utfører tilsynelatende riktige lønnstrekk. Men de er ulv i fåreklær. I årsrapporten brukes et eksempel der det ble avslørt at arbeidstaker mottok lønn i henhold til avtale og tariffbestemmelser. Lønnen ble først overført til konto til arbeidstageren, for så å bli tatt ut kontant og fordelt direkte til tre andre arbeidstagere. Lønnen til fire personer ble dermed kamuflert som lønn til én person. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra etatene om at kontantutbetaling er en måte å unngå skattereglene på, ønsker regjeringen derfor nå å utrede et forbud mot kontantutbetaling av lønn.

De kriminelle opererer på tvers av landegrensene, og vi trenger økt samordnet innsats på europeisk nivå. Arbeidstilsynet i Norge har derfor inngått samarbeidsavtaler med arbeidstilsynene i Litauen, Bulgaria og Polen - med Romania som neste land ut. Det er også samarbeid på nordisk nivå. Før årsskiftet inviterte Norge EU-kommisjonen og EU-landene med på et tettere samarbeid i kampen mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. I en rapport sendt til EU-kommisjonen lanserte regjeringen en rekke forslag til tiltak på områder vi mener egner seg spesielt for et tettere felleseuropeisk samarbeid. Bedre ID-kontroll, felles informasjonstiltak og systemer for informasjonsdeling mellom etater er blant tiltakene vi vil drøfte med EU-kommisjonen og medlemslandene. Det bør også vurderes om det på europeisk nivå kan være hensiktsmessig med en samlet, felles strategi mot arbeidslivskriminalitet.

For å vinne kampen mot de kriminelle og useriøse i arbeidslivet, må alle gode krefter bidra. Toppmøtet mot akrim, som ble arrangert nylig, bekreftet nok en gang at partene i arbeidslivet står sammen om arbeidet. 

Til toppen