Norske lavverdiforsendelser til EU vil fortsatt kunne sendes tollfritt etter EØS-avtalen, forutsatt at virksomheten dokumenterer at varens opprinnelse er fra et EØS-land og bruker ordinær fortolling ved innførsel til EU.  

Endringene i EUs tollregler og prosedyrer kan likevel få økonomiske og administrative konsekvenser for norske virksomheter, selv om norske varer fortsatt vil ha tollfrihet gjennom EØS-avtalen. Det skyldes at varens opprinnelse fra 1. juli må dokumenteres gjennom ordinær tollprosedyre og at man derfor ikke lenger kan oppnå tollfrihet gjennom en forenklet ordning for varer opp til 150 euro.

Regjeringen er i kontakt med EU på ulike nivåer om hvordan endringen administrativt er ment å fungere i praksis og hvilke konsekvenser den kan få for virksomheter.  

Regjeringen utreder lignende tiltak mot lavverdiforsendelser til Norge. 

 

Spørsmål og svar

EU innførte 1. juli 2026 en midlertidig tollavgift på 3 euro for varer i forsendelser med verdi til og med 150 euro fra land utenfor EU. Dette erstatter det som til nå har vært et tollfritak for lavverdiforsendelser. 

Ordningen er midlertidig og skal gjelde fram til 1. juli 2028 når EUs nye tollreform etter planen trer i kraft. Da skal den nå innførte tollavgiften for lavverdiforsendelser fjernes, slik at også disse varene må deklareres og betales toll for på vanlig måte. 

EU viser til en kraftig vekst i lavverdiforsendelser fra netthandel. I 2024 mottok EU om lag 4,7 milliarder e-handelsforsendelser. 

EU har også pekt på utfordringer knyttet til kontroll av varer som importeres gjennom store internasjonale handelsplattformer, og ønsker å sikre like konkurransevilkår for virksomheter i EU. 

Når varer eksporteres fra Norge til EU må de nå tolldeklareres på vanlig måte. Det innebærer at for å oppnå tollfrihet etter 1. juli må varens opprinnelse kunne dokumenteres og det må gis flere opplysninger i deklarasjonen.

Endringen til ordinær fortolling innebærer en administrativt mer krevende prosedyre enn aktørene normalt benytter i dag og vil kunne gi økte administrative kostnader. 

Det er det enkelte EU-lands tollmyndigheter som håndterer ordningen i praksis. Hvordan dette gjennomføres i praksis kan variere mellom de ulike landene. Bedrifter som treffes av endringen bør sette seg inn i det enkelte lands tollvesen sin informasjon, eventuelt konsultere sine samarbeidspartnere (speditører, transportører) som i praksis gjerne er de som håndterer varetransporten over grensene.

Nei. Varer med opprinnelse i EØS-området, herunder Norge, kan fortsatt oppnå tollfrihet etter EØS-avtalen. For å få tollfrihet må virksomheten dokumentere varens EØS-opprinnelse og bruke ordinær fortolling ved innførsel til EU. Tidligere kunne mange småforsendelser sendes tollfritt gjennom enklere ordninger. 

Det er ikke deklareringsplikt ved utførsel av varer fra Norge med verdi opptil 5 000 kroner per sending. Det finnes derfor ikke en samlet oversikt over hvilke virksomheter som vil bli berørt av endringen. 

Nei. Tollfrihet etter EØS-avtalen forutsetter at man selger varer med norsk eller annen relevant EØS-opprinnelse. Formålet med EUs “Temu-toll” er å ramme varer som kommer fra utenfor EØS-området. Varer med opprinnelse i tredjeland blir ikke tollfrie bare fordi de sendes fra Norge. 

Nei, varer med norsk opprinnelse kan fortsatt oppnå tollfrihet etter EØS-avtalen.  

Samtidig har de nye reglene reist spørsmål om hvordan ordningen vil fungere i praksis for norske virksomheter, når man fremover må bruke ordinær fortolling og dokumentere at varen har opprinnelse i EØS-området. Ordinær fortolling innebærer administrasjon og kostnader.  

Regjeringen er derfor i dialog med EU om ordningen og konsekvensene den kan få. 

Nei. Dette er likevel en endring i tollprosedyrer som kan være en ulempe for enkelte virksomheter fordi fortsatt tollfrihet forutsetter at man kan dokumentere EØS-opprinnelse og at det må inngis mer informasjon ved deklareringen enn tidligere. Vi er derfor i dialog med EU om ordningen. 

Dette er en ordning som gjelder varer som krysser tollgrensen inn til EU. Avgiften på 3 euro blir behandlet på den første grensen den passerer inn i EU og gjelder ikke internt mellom medlemslandene fordi varen da er inne i EUs tollområde, hvor Norge er utenfor. Så lenge et land ikke er EU-medlem vil det være krav til å bevise opprinnelse gjennom ordinær fortollingsprosedyre for å oppnå tollfrihet.

Nei. Den nye avgiften gjelder varer som sendes til forbrukere i EU. Norske forbrukere som handler varer fra utenlandske nettbutikker omfattes ikke av EUs tollavgift. 

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2026 ba Stortinget regjeringen utrede hvordan lavverdipakker kan ilegges toll og mulig kontrollgebyr, slik at det norske systemet harmonerer bedre med våre naboland. Finansdepartementet følger opp vedtaket. 

EU har begrunnet sitt tiltak med utfordringer knyttet til den raske veksten i netthandel med lavverdiforsendelser. Dette er problemstillinger som også diskuteres i Norge. 

Her: EU Customs Reform - Taxation and Customs Union - European Commission. De har blant annet laget et «guidance document» og en Q&A med nyttig informasjon (lenke 3 og 5).  

Som EU-medlemsland har Sverige og Danmark sine tollmyndigheter publisert veiledninger på sine hjemmesider, se Förändringar för lågvärdeförsändelser - Tullverket og Ny told fra 1. juli 2026.