Statsministerens 1. mai-tale i Askim

Sjekkes mot fremføringen

Gode venner, kjære alle sammen,

Vi lever i en urolig tid: Med krig i Ukraina og Midtøsten. Med tollkrig og økonomisk uro. Og med en økende utrygghet blant folk.

Og da er det godt å samles til 1. mai.

Gratulerer med dagen!

Det er noe eget å markere 1. mai her i Østfold.

Det gjorde jeg også i fjor – i Fredrikstad, Sarpsborg og Moss.

Østfold er et fylke med dype røtter i arbeiderbevegelsen.

Med industrilokomotiver som er viktig for hele Norge. Og med EØS-avtalen har alt dere produserer her i Østfold også blitt viktig for hele Europa – fra råmaterialer til teknologi.

Men Østfold er også et fylke som trenger politikk: I møte med sosiale forskjeller og levekårsutfordringer. Med grensekryssende kriminalitet. En voksende eldrebefolkning: Og i møte med de store behovene vi ser her for raskere boligbygging og bedre kollektivtransport.

Så tusen takk for at jeg får komme hit til Askim og Østfold – og spesielt takk til dere som arrangerer denne 1. mai-frokosten.

Noen her markerer 1. mai for første gang.

Enkelte her har markert dagen i en årrekke.

Derfor: En spesiell hilsen til veteranene som er med oss – og en takk til dere for innsats og engasjement gjennom så mange år. Det inspirerer – og det forplikter oss.

Når vi samles i dag, så gjør vi det i takknemlighet: Overfor dem som gikk foran – og som brøytet vei og kjempet for trygghet, rettferdighet og solidaritet – i et Norge preget av store forskjeller.

Og vi samles i dag fordi vi har én stor, viktig og spennende oppgave foran oss:

Det er 130 dager til stortingsvalget.

Og dere, det er et valg vi både kan vinne – og skal vinne!

 

Når man går av toget her i Askim, er noe av det første man får øye på en statue av Klara Amalie Skoglund.

Hun ble født her, vokste opp her. Arbeidet her som gummivarearbeider, hushjelp og husmor.

Og hun ble valgt herfra som den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Østfold – i 1945.

I 1949 tok hun ordet i Stortinget – og stilte et spørsmål som kom til å forandre norsk arbeidsliv: «Hvorfor gir vi statstilskudd til farget arbeidstøy – og ikke til hvitt arbeidstøy?»

For sånn var det på den tiden: Staten ga støtte til blå kjeledresser, men ikke til hvite sykepleieruniformer.

Statsråden måtte innrømme at det var urettferdig.

Men Klara reiste seg og sa ifra – og det ble det endring.

Politikk virker!

Dette er et lite stykke av norgeshistorien – fra Askim til resten av landet.

Når vi legger innsatsen til Klara sammen med innsatsen til andre pionere, så ser vi konturene av noe større:

En bevegelse.

Et fellesskap.

Og et Norge som ikke bare kjennetegnes av høye fjell og dype daler – men også små forskjeller, høy tillit og sterke fellesskap.

Et land der de som vokser opp har store muligheter – uansett hvor de kommer fra og hvor de vil i livet.

Butter livet eller helsa imot, bor vi i et land der ikke folk trenger å stå med lua eller helseforsikringen i hånda. For velferdsstaten vår er ikke til pynt – den er til bruk!

 

Vi har mye å forsvare – men også mye å kjempe for!

Valget til høsten står mellom en Arbeiderparti-ledet regjering – eller en regjering med tyngdepunkt til høyre for Høyre.

Og én ting skal Fremskrittspartiet og Høyre ha: De er dønn ærlige om hva som er viktigst for dem: Det begynner på s og slutter på kutt.

Men det er ikke skattekutt til arbeidsfolk som er viktigst.

Heller ikke skattekutt til næringslivet.

Nei – det viktigste er skattekutt for privatpersoner med de største formuene.

Frp vil bruke 34 milliarder på å fjerne formuesskatten.

Høyre vil kutte litt mindre – men over 80 prosent av formueskattekuttene går til den rikeste ene prosenten. 50 prosent til de 0,1 prosent rikeste.

Dette er det de setter øverst på prioriteringslisten.

Foran å investere barna våre, i skolene våre.

Foran å investere i trygghet for eldre, i en bedre eldreomsorg.

Og foran å investere i forsvar og beredskap.

De sier i stedet: Norges forsvarsevne er avhengig av kutt i formueskatten.

Det kunne vi nylig lese i media. Og Dagens Næringsliv beskrev det godt: Dette høres ut som om det kommer fra et nachspiel i Unge Høyres lokallag på Bygdøy.

Men mer alvorlig: Dette er villedende – i en tid med mye villedende informasjon.

Dette er ikke hokus pokus.

For det første: Å fjerne formueskatten fører til økte forskjeller – der de aller rikeste drar ifra.

For det andre: De 34 milliardene må tas fra et sted.

Det betyr velferdskutt: Færre hender i eldreomsorgen – i en tid der eldre trenger mer omsorg, ikke mindre. Utrygghet om sykelønnsordningen – i en tid der folk trenger mer trygghet, ikke mindre.

Det betyr en dyrere hverdag for barnefamilier – i en tid hvor barnefamiliene trenger lavere regninger, ikke høyere.

Og det betyr økt selskapsskatt for 200 000 norske bedrifter: Rørleggeren, elektrikeren, hjørnesteinsbedriften – små og store. Mer selskapsskatt gjør at bedriftene får mindre penger igjen for å investere – og satse.

Så kommer det som har liten skrift – men som fortjener store overskrifter spesielt på 1. mai:

Det blir dyrere å være fagorganisert om Fremskrittspartiet og Høyre kommer til makten.

Fremskrittspartiet vil øke kostnaden med 8250 kroner i året – ved å kutte hele fagforeningsfradraget.

Høyre vil mer enn halvere fagforeningsfradraget.  

Og Venstre stemmer i.

Vi må ikke glemme: I regjeringsplattformen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre skrev de det rett ut: «Regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert».

Tenkt på det – å ha en regjering som anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet!

Det gjør ikke vi.

Siden vi overtok i 2001 har vi mer enn doblet fagforeningsfradraget.

I dag får 1,3 millioner nordmenn inntil 8250 kroner i skattefradrag fordi de er fagorganisert.

Effekten er tydelig: I fjor ble 43 000 flere fagorganisert i Norge. Hver og en av dem bidrar til et bedre organisert arbeidsliv.

Og vi stopper ikke der:

La meg komme med et valgløfte: Dersom Arbeiderpartiet vinner valget vil vi øke fagforeningsfradraget til 10 000 kroner i løpet av neste stortingsperiode.

Vi vet at det er viktig: Et godt organisert arbeidsliv gir trygghet – og trygghet i arbeid gjør oss produktive og innovative.

Og når arbeidslivet blir bedre, kommer også flere i jobb.

De siste tre årene har 150 000 flere kommet i jobb.

Arbeidslivet de har gått ut i er tryggere og bedre organisert:

Arbeidsmiljøloven er styrket.

Fast ansettelse er igjen normen.

Stadig flere jobber heltid.

Og vi har begrenset innleie og midlertidighet: fordi vi har gjort som lovet – vi har bevist at det mest midlertidige ved loven om midlertidige ansettelser var loven selv!

Når flere kommer i jobb, skaper vi mer – og da kan vi også dele mer og bedre. Og det har vi gjort de siste årene:

Barnetrygden gått opp, barnehageprisene ned.

Pensjonene har gått opp, inntektsskatten ned for vanlige inntekter ned​.

Pendlerfradraget har gått opp, SFO-prisen har gått ned.

Og vi gir oss ikke – for vårt mål er klart, folk skal få bedre råd:

1. oktober kommer Norgesprisen på strøm.

En lav og stabil fastpris – det gjelder hver time, hver dag, hele året, i alle prisområder, hjemme og på hytta.

Tidligere temmet vi fossene, nå temmer vi prisene.

Men alt dette – de små forskjellene, tryggheten i arbeidslivet, fagforeningsfradraget, Norgesprisen – står i spill 8. september.

Valget er et retningsvalg – og vår retning er klar:

Vi skal gjøre det viktigste i folks liv – til det viktigste i vår politikk.

Se fremover, ikke bakover.

Forandre Norge.

Og skape trygghet for fremtiden!

 

Martin Tranmæl sa: «Vi må ha beina trygt plantet i norsk jord, men alltid med ansiktet vendt utover».

Når vi vender oss ut i verden, ser vi en sikkerhetspolitisk situasjon som er mer alvorlig enn noen gang siden andre verdenskrig.

Etter tiår der håpet har vokst – om fred, frihet og folkestyre – ser vi nå hvordan disse verdiene blir presset tilbake.

Det er tollkrig og økonomisk uro – som slår inn midt i lommebøkene til folk her hjemme.

Russland forsøker å erobre Ukraina – det er krig midt i Europa.

Og det er ikke bare en kamp om territorium – det er en kamp om retten til å leve i frihet. Der en hel generasjon nå forsvarer friheten med livet som innsats.

Så la oss understreke:

Ukrainas kamp, er også vår kamp.

Deres verdier er også våre verdier.

I Norge vet vi hva dette handler om: Om én uke er det 80 år siden frigjøringen av Norge.

Vi glemmer ikke de som sto opp da alt sto på spill.

De som kjempet. De som ofret.

Og i dag? Vel, i dag hviler ansvaret på oss.

Vi må huske at friheten ikke ble gitt til oss – den ble vunnet.

At fred ikke er noe man får i dagens verden – det er noe man forsvarer.

Derfor støtter vi Ukraina – humanitært og militært – gjennom Nansen-programmet.

Derfor står vi sammen med våre allierte i NATO.

Og derfor styrker vi nå alle grener av det norske Forsvaret.

Denne regjeringen er på jobb for Norge.

Vi står opp for verdiene vi markerer på 1. mai: Freden. Friheten. Solidariteten. Og vi bruker vår stemme, også i Midtøsten.

Derfor har vi anerkjent Palestina.

Midt i en krig har vi holdt liv i det eneste som kan gi et trygt hjem for både israelere og palestinere: To stater som lever i fred med hverandre!

Situasjonen i Gaza er et hjerteskjærende. I ett og et halvt år har palestinere levd i et mareritt. Krigen har tatt livet av over 50.000 mennesker, og de overlevende lever i dyp humanitær nød.

I høst tok Norge initiativ til en resolusjon i FNs generalforsamling, som ba om en uttalelse fra verdens høyeste dom stol – den internasjonale domstolen (ICJ) – for å fastslå Israels folkerettslige forpliktelser.

137 land stemte for denne resolusjonen, og nå er den åpne høringen i ICJ i gang.

I dag holder Norge sitt innlegg. Og vi skal si så det høres:

Det trengs umiddelbar våpenhvile!

Frigivelse av gisler!

Humanitær hjelp må inn – volden må ut!

 

Klara Amalie Skoglund reiste seg fordi hun ville forandre noe.

Hun krevde at samfunnet skulle se dem som ikke ble sett.

Hun var ikke alene.

Hun var del av noe større – en bevegelse.

En bevegelse av mennesker som reiste seg for arbeid, for rettferdighet og for frihet.

Det er denne bevegelsen vi står i nå.

Og jeg kjenner en utrolig kraft og inspirasjon av å være en del av dette fellesskapet!

Vi har fått til mye, men vi skal få til mer.

Vi skal gjøre det viktigste i folks liv – til det viktigste i vår politikk.

Se fremover, ikke bakover.

Forandre Norge.

Og skape trygghet for fremtiden!

Gratulerer med dagen!