Statsministerens åpningsinnlegg på Solamøtet 2026

Som framført

Kjære alle sammen, godt nyttår!

Det var utrolig interessant å høre disse som skulle velge mellom værmeldere og politikere. – Alle skulle være værmeldere. Og når de skulle kommentere verden, så var alle politikere. Det var interessant! Da tenkte jeg: Jeg har valgt riktig jobb.

Endringer

Det er flott å være her. Det heter seg i et ordtak at ‘det eneste konstante er forandring’. Det tror jeg næringslivet her i Rogaland og ellers i landet vet mye om. Det er forandring hele veien. – Så det eneste som ikke forandrer seg, det er at det er Solakonferanse hvert år – også i år. Og det er flott å bli invitert.

I fjor – på Solakonferanse – så var jeg her og hadde årets første debatt med Sylvi Listhaug. – Jeg lurer på hva dere tenkte da? Hvem av de to? Hvordan kommer året til å bli? Om du er værmelder eller om du er politiker, så vet jeg ikke hvor analysen landet. Men det ble valg. Og resten er historie.

Jeg var også tilbake her i november i fjor på den store næringslivsmiddagen som var her. – En utrolig bra samling og der jeg snakket med mange av bedriftene. Jeg var til stede da Interwell ble årets bedrift; kåret etter nominasjon og grundig gjennomgang. Da sa jeg at når jeg kommer tilbake, så håper jeg å få komme på besøk. Det skal jeg i ettermiddag og det gleder jeg meg til. – En utrolig spennende bedrift.

Norge og Rogaland i en ny verden, er den tittelen dere har gitt meg. Og man kan jo begynne med å spørre: Hvor ny er verden? Er den ny? – Fordi forandring, som sagt, historien slutter ikke. Det var jo til og med en statsviter som mente at vi var kommet til historiens slutt. Men historien slutter ikke. Den går videre. Og den er på mange måter uransakelig.

Uforutsigbarhet

Værmelderne har problemer med å spå hvordan det utvikler seg. Som fylkesordfører Ueland sa det – vi våkner til bildene fra Ukraina og nye angrep. Vi har hatt Midtøsten og Gazakrigen, og Venezuela med en helt uvanlig og uvirkelig situasjon med at presidenten tas ut og regimet sitter, men det blir ny styring. Sudan litt lenger bak, med en stor humanitær katastrofe.

Ny president i USA og ett år med ham. Mye er uforutsigbart. Det er mye som skal læres, som å forstå hvordan USA styrer i verden. Det er viktig. Og et gjensyn med tolltariffer, som jo verden egentlig hadde tatt farvel med og gradvis bygget ned. Det er jo opplest og vedtatt at tolltariffer er ikke i noens interesse i verdensøkonomien. Når de nå kommer tilbake så er det negativt.

Jeg skal ikke gå inn og utfordre det bildet. Men la oss huske på at vi ser også videre enn det. – For verden er mer enn dette. Verden er India, verdens mest folkerike land, som vi nå har fått en stor handelsavtale med, med store muligheter. Verden er Kina, og alt som skjer der. Verden er Latin-Amerika og Afrika. Og det skjer også utrolig positive ting der ute. Jeg kan ikke la være – på grunn av min egen fortid – å nevne den store innsatsen for å vaksinere alle verdens barn, som sørger for at barnedødeligheten under fem år har gått kraftig ned. Dette byr på muligheter og teknologisk fremgang.

Og så skal vi ikke hele tiden bare være kritiske til dette med at verdensordenen er i endring. Det regelbaserte verdenssystemet er i endring. Det er jo ikke rart at en del land for eksempel stiller spørsmål ved FN-institusjonene, som FNs sikkerhetsråd. Det er et råd som er sammensatt av medlemmer av de landene som vant 2. verdenskrig.

Jeg skjønner at et land som India, som er verdens folkerikeste land, stiller spørsmål ved at de ikke har en plass der, mens Storbritannia og Frankrike har plass der. Så det er noe med forandringene som man også kan forstå.

Grønland og Arktis

Omstillinger er noe dere alle står i og som vi må være åpne for og som vi er gode på. Men noe er nytt. Og jeg er nødt til i dag, på denne mandagen, å komme dit: Det er nytt at vi innenfor alliansen av land, 32 Nato-land som sikrer kollektiv sikkerhet, har ett land som gjør krav på territoriet til et annet land i denne alliansen. Det er nytt. Det har ikke skjedd før. Og til og med å ikke utelukke å bruke makt for at det skal skje.

Det er også nytt det som skjedde denne helgen – at president Trump kommer med straffetoll. Ikke på grunn av økonomi og handelsbalanse, men som et politisk virkemiddel mot sju land som hadde sendt militære til Grønland som en del av Natos arbeid for sikkerhet i Arktis, for å planlegge hvordan vi kan jobbe sammen for sikkerhet i Arktis.

Det var to oberster fra Fellesoperativt hovedkvarter i Bodø, som dro over for sammen med kolleger for å planlegge. Dette kommenterer altså Donald Trump som en trussel mot verdensfreden. Han ilegger Norge og de andre landene ti prosent toll fra 1. februar, sies det. Og så, en økning senere i år, om han ikke får Grønland. Jeg gjentar her: Det er uakseptabelt. Det må vi si klart ifra om.

Og jeg vil også gjenta her i dag, for dere ser i nyhetsbildet i dag at det kommer mange meldinger fra president Trump om dette. Jeg er veldig varsom med å bruke adjektiver om det. Men jeg vil bare gjenta her i dag at Norge støtter kongeriket Danmark og at Grønland er en del av kongeriket. Det er opp til dansker og grønlendere å avgjøre fremtiden der.

Punkt to: det er 21 år siden jeg ble utenriksminister i Stoltenberg II-regjeringen, hvor vi satte på dagsorden nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde. Det har Stoltenbergs regjeringer fulgt og Solberg-regjeringene fulgt og jeg i min regjering fulgt. Vi har arbeidet med Nato-allierte for at vi sammen skal ta ansvar også for denne delen av Natos territorium – Arktis, nordområdene – på en forsvarlig og ansvarlig måte for å sikre stabilitet og sikkerhet.

Det siste året har de syv arktiske landene i Nato jobbet med en Arktis-strategi som alle de andre landene har nikket til. Det at disse militære dro opp for å kartlegge mulig planlegging, hadde også alle nikket til, inklusive USA. Det er bare nødvendig å si det, for å ta det ned.

Dette er Norden, gode venner. Og i Norden har vi et nært familieskap. Jeg sa på NHOs årskonferanse dette ‘reisebudskapet’ vi har om at ‘det er dejlig å være norsk i Danmark’. Og det er det. Jeg elsker Danmark. Men det ligger en gjensidighet i det, at det som nå skjer gjør at vi også skal si at vi står sammen med Danmark. Vi reiser fritt i Norden. Det har vi alltid gjort. Og det mener jeg vi fortsatt skal gjøre.

Handel og toll

Så er mange av dere urolige for dette med tolltariffer og det skjønner jeg. Det er ennå ikke innført. Det har jo skjedd tidligere at president Trump har annonsert tolltariffer som ikke kommer. Vi er på jobb for dere, og vi skal gjøre det vi kan for at dette ikke skjer.

Nå er ikke handel med USA veldig dominerende. 80 prosent av vår handel går til EU og Storbritannia. 70 prosent til EU. Men dette er selvfølgelig noe vi skal følge nøye med på. Året har jo vist at disse tariffene har hatt mindre effekt på verdensøkonomien enn noen trodde.

Men for oss er det – bare stikkordmessig i denne korte innledningen – avgjørende å holde fast ved EØS-avtalen. Den er viktig for oss nå. Den skal vi ikke sette i spill. Den er utgangspunktet for at dere har handel innenfor gitte regler og også utgangspunktet for å utvikle samarbeidet på nye og flere områder.

Vi har Verdens handelsorganisasjon. Det blir ofte snakket om at den nærmest er overflødig nå, fordi nå kommer alle tolltariffene. Men som sjefen for Verdens handelsorganisasjon fortalte oss for to uker siden i Oslo; 80 prosent av verdenshandelen skjer innenfor det regelverket fortsatt. Så det er ikke slik at alt dette faller sammen. Derfor skal vi også holde fast ved det.

Norge har også inngått – sammen med våre Efta-partnere – en stor handelsavtale med Latin-Amerika (Mercosur). Der var vi før EU. Og vi har som sagt en stor handelsavtale med India.

Så skal jeg si til dere et credo jeg hadde som utenriksminister; nemlig at utenrikspolitikkens mål, det er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Og dere skjønner det. Det er å prøve å lage rammer rundt landet vårt, så vi kan utvikle vårt demokrati på en grundig måte.

Nasjonal sikkerhetsstrategi

Hva er viktig hjemme i landet vårt? To ting: Det ene er at vi gjennomfører Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Den er kort. Den er enkel å laste ned. Ble lagt fram 8. mai – en symbolsk dato – i fjor.

Den har tre punkter. Punkt én: I den sikkerhetssituasjonen vi står i nå, så skal vi styrke og trygge vårt eget forsvar. Det betyr å få Forsvaret vi har til å virke. Det vi har og utvikle det nye med nye fartøyer og nye kapasiteter.

Det meste ligger i nord. Det er ikke alle Nato-land eller alle nordiske land som har jobbet så systematisk for å styrke forsvaret i nord som det Norge har gjort. – Fordi vi ligger i nord. Og som jeg sa til president Trump da jeg møtte ham første gang: 100 kilometer fra min grense i nord ligger verdens største atomvåpenarsenal. ‘Og det er ikke rettet mot meg, president, men mot deg’, sa jeg. Der samarbeider Norge og USA med å kartlegge, følge med på, og ha etterretning. Det er viktig for Norge å ha USA med. Men det er også viktig for USA at vi følger med på det som er i nord. Og styrker vårt eget forsvar.

Punkt to: Vi styrker vår egen beredskap. Det må alle dere også tenke på. Beredskapen rundt bedriften og beredskapen i bedriften. Hva skjer hvis det kommer et datasammenbrudd? Hva skjer hvis det kommer strømbrudd? Hva skjer hvis det blir ekstremvær? Dette må vi jobbe med alle sammen.

Det tredje er økonomisk sikkerhet i strategien. Norge leverer i dag 35 prosent av Europas gass. Det er helt avgjørende når russisk gass gikk ned, at Norge raskt kunne opprettholde og til og med økes noe. Vi er i en energiutveksling og teknologiutveksling med Europa som er av veldig stor betydning. Nasjonal sikkerhetsstrategi.

Plan for Norge

Og så til sist. Dere har sett at vi legger frem måten vi nå skal jobbe i regjeringen med Plan for Norge. Jeg skal ikke ta hele den planen for dere. Den er også lett å laste ned. Men den er bygget på erfaringene fra de fire siste årene i regjering. Normalt har en norsk regjering utrolig mange punkter vi vil gjennomføre. Vi la sammen punktene for Stoltenberg-regjeringens, Solberg-regjeringen og min regjering. Det er over 5000 slike punkter. Og det er veldig fint og vi gjorde alt vi kan for å gjennomføre det. Men det jeg erfarte som statsminister fra oktober 2021, da jeg ble statsminister, var at den plattformen vi hadde – den var fin, men det meste som preget mine fire år var det som skjedde etter den plattformen ble laget. Det tror jeg dere i næringslivet også kjenner til, å ha noen langsiktige mål. Så vi må ha evnen til å møte verden slik den er.

Vår plan for Norge har fem hovedområder. Det er å sikre trygghet for økonomien i landet, og jobbe tett med arbeids- og næringslivet for å styrke konkurransekraften. Og styrke offentlig sektor. Dette henger sammen.

En egen satsing på barn og unge. – Det er fremtiden i landet vårt: tryggheten, bedre skole, skjermene ut av skolen, beskytte barna våre i oppveksten og gi dem den kompetansen de trenger. Satsing på helse i en stor teknologisk endringstid. Og igjen, sikkerhet for landet.

Og sentralt for økonomi og næringsliv og deres bedrifter, er å styrke konkurransekraften. Vi har nedsatt en skattekommisjon. Vi jobber med arbeidskraft og kompetanse for at den skal treffe den tiden vi er i, og møte de store omstillingene som er.

Rogaland

Og her – for denne delen av landet – er det jo viktig at dere får med dere at vi kommer nå til å jobbe med en ny petroleumsmelding. – Fremtiden for den viktige sektoren i en tid hvor ressursgrunnlaget kommer til å gå ned, men hvor vi fortsatt skal utvikle, ikke avvikle, og sørge for at overgangen blir på en måte hvor vi også bygger opp nye næringer og støtter opp om det.

Og vi skal ha en omstillingskommisjon i landet vårt, basert på gode tradisjoner. At vi jobber sammen for hvilke omstillinger Norge står overfor på 2030-tallet, knyttet til teknologi, energi, demografi, som vi kommer til å møte.

Da avslutter jeg bare med å si at det skal vi klare. – Og tenk omstillingen Rogaland sto i gjennom 70-tallet, sammenlignet med 60-tallet, og så 80, 90 og så videre. Dere har jo hele tiden bygd videre på skuldrene til den kompetansen som ligger her. Denne regionen eksporterer for 150 milliarder kroner, utenom olje og gass. Det er fascinerende at før vi har bygget en eneste havvindplattform der ute i den nye satsingen, så eksporterer vi for 40 milliarder kroner i havvindteknologi. – Fordi leverandørindustrien under olje og gass har bygget dette ut videre.

Så jeg er optimistisk på at vi kan klare det. Som fylkesordføreren sa: Vi har jobbet tett og godt sammen. For å utvikle, ikke avvikle. – Være på lag i en verden som er krevende, gode venner, men hvor vi har alle forutsetninger for å lykkes. Vi skal ikke stå alene. Vi skal være med våre partnere.

Så tar jeg oppfordringen om dette med EU. Gjerne ha EU-debatt alle steder. Jeg synes det er bra. Men nå må vi fokusere på det viktigste – i en tid hvor vi står under disse kraftige utfordringene: Ukraina. Russland som aggressiv nabo der oppe i nord. De store spenningene som er. Så vi må bruke kreftene våre nå på å holde sammen og løse de utfordringene som er.

Vårt demokrati kan gjerne ta en debatt om EU. Det er ikke noe tvil om at vi kan det. Men sånn som situasjonen er nå, og med det nære forholdet vi har med EU og EU-land, så mener jeg vi skal virkelig legge vekt på å få det til å virke på en god måte.

Vi fordyper nå samarbeidet med Storbritannia, som vi skal kjøpe fregatter fra. Og med Tyskland, som vil kjøper ubåter og stridsvogner fra. Og egne avtaler om å fordype samarbeidet på sikkerhet med Danmark, med Frankrike, med Polen. Og med resten av Norden. Så vi har en veldig aktiv, nær europeisk agenda, hvor det å ta vare på EØS-avtalen står i sentrum.

Så for fremtiden vise de valgene vi skal ta sammen. Men vi kan klare det. Jeg er sikker på at Rogaland vil være i front. Jeg slutter med å si: Lykkes vi ikke på Vestlandet, så lykkes ikke Norge. Eller sagt på en annen måte: Lykkes vi her på Sørvestlandet, så kommer også Norge til å lykkes. Takk for oppmerksomheten.