Statsministerens åpningstale på Husøydagan

'Som framført (transkribert fra lydopptak)

 Kjære alle sammen,

Ja – det er helt riktig. Jeg har vært her før, og det er stort å få komme tilbake. Dette er jo en helt spesiell opplevelse, og til og med så presist – å kunne komme hit med både ferge og bil.

Jeg har gledet meg lenge til å komme hit, og jeg vil jo takke for at dette arrangementet finner sted. Sommeren i Norge er jo tiden for stevner med masse lokal profil – som også skjer her. Jeg vil takke BR Karlsen, som i generasjoner har bidratt til livskraften her, og til å arrangere og legge til rette.

Og jeg føler som statsminister – at etter en sommer som dette – så er det alltid verdt å heie på de frivillige. Uten de frivillige så blir det ikke arrangementer som dette. Og så synes jeg det er flott også å se at i Norge så har vi partiene stående ved siden av hverandre, som her; vi deler litt på kaffen og vi deler litt på strømmen. Jeg så også en arbeiderpartimann som omfavnet en høyremann – og jeg tenkte at dette er noe veldig bra ved Norge.

Jeg var her – som sagt – i 2018, og da var det sånn at det var på 25. august, på min bursdag, og da var Erna (Solberg) her også husker jeg – med hennes regjeringslag – og det som da skjedde under lunsjen, det var at hele lunsjen sang bursdagssangen for meg. Det tror jeg satt litt langt inne for statsministeren, men det er også et uttrykk for at Norge er noe for seg selv.

Havets muligheter

Det å komme hit er jo å ta pulsen både på en lang historie – men også på aktualiteter. Og det har jo Marianne (Sivertsen Næss) allerede vært inne på. Jeg har partifeller som er her, og dere er her fra næringen, og det er fint. Og det skal vi gjøre – ved samtidig å ta med historien og ta opp de aktuelle temaene.

Vi er et land som lever av og med havet, og folk som bor langs kysten er historiefortellingen om det – og utrolig viktig; at vi har denne erfaringen, denne daglige kjennskapen og nærheten; og det å komme og lytte til det. At sånn er det.

Det er en selvfølgelighet for dere. Men jeg har jobbet mye med hav i min tid som politiker og nå som statsminister. – Og det å bli minnet på hvordan havet i seg selv ikke har noen grenser, og at problemene og utfordringene og mulighetene i havet – de glir over i hverandre. – Fiskebestander som flytter på seg, forurensning i havet, plast i havet, som vi har lært mye om de siste årene, og som bare understreker at løsningene kan vi ikke bare finne her i Norge; vi må finne dem sammen med andre land. Og det kan jeg fortelle dere om – at det er ikke bare enkelt, det er krevende.

Og så er det verdt å si her på Husøy – at havet og naturressursene, de snakker vi jo om – men de aller viktigste naturressursene er menneskene. – At det er jobber, at det er bosetting, at det er boliger og alle disse temaene, og at det er kraft og at det er lys. Alt dette henger sammen.

Jeg vil snakke om tre ting nå, og jeg tror det er temaer som går igjen hos dere og som dere er opptatt av.

Sjømatnæringen

For det første – så er det å gå rett på sjømatnæringen. Jeg tror at hvis du for 20-30 år siden hadde sagt at denne næringen ville være Norges nest største eksportnæring, med 180 milliarder kroner i eksport, så ville man sagt at det er litt for drøyt. Men slik er det blitt, og det minner oss også om at det å stå i dag og si hva som kommer til å være næringsstrukturen vår om 20-30 år, det er vanskelig.

Det er en fantastisk historie. Vi eksporterte altså 2,8 millioner tonn sjømat i fjor, for over 180 milliarder kroner, til mer enn 150 land, i fjor. Og jeg har vært på fiskemarkedet i Tokyo tidlig om morgenen og sett kassene fra Norge. Jeg har markedsført norsk makrell på supermarkedet i Beijing – til utrolig blide kinesere og sett hele den lange reisen. Det er fantastisk.

Men det er jo også et ‘men’ i dette året, med de veldig store og fine tall for eksporten, og det er at de globale kreftene og ustabilitet og handelskomplikasjoner treffer oss – også her, helt hit til Husøy. Selv små steder i Norge blir truffet av det som skjer der langt ute i verden.

USA og toll

Og dere kjenner jo aktualiteten. Særlig for noen av dere. USA kom for et par uker siden med nye tollsatser – 12,5 prosent for Norges del. Det skaper uforutsigbarhet for eksportbedriftene våre, og svekker selvfølgelig konkurransevilkårene våre i de markedene. Og for de selskapene – og det er noen her – som har spesialisert seg på USA, så er dette selvfølgelig veldig tøft.

Og la meg bare si det rett ut: Det er blodig urettferdig. Det er ikke rimelig. Det har ikke forankring i noe som egentlig kan forsvares, etter vår mening. De er ute på et historisk villspor i å innføre tollsatser mot allierte og mot venner på et vilkårlig, dårlig utredet grunnlag. – Så direkte vil jeg si det, og det har vi også sagt til amerikanerne.

Så her er solidariteten fra vår side – 100 prosent. Vi gjør det vi kan for at den tollsatsen ikke skal innføres. Men den er innført. Den ligger noe høyere enn EU. Vårt mål er å få den ned. Og selvfølgelig er målet å få den helt bort. Vi mener det er uklokt og uten noen saklig begrunnelse, og vi har hatt tett dialog med næringen underveis i arbeidet med dette. Og det skal jeg også ha når jeg er her.

Så er det også verdt å minne om at mens vi kjemper mot disse tollsatsene fra USA – så er det jo en ny undersøkelse på gang, som dere vet – så er Europa det aller viktigste markedet for oss. Så det å ta vare på EØS-avtalen, ta vare på adgangen dit, er utrolig viktig.

Ett av problemene, som faktisk er større for norsk økonomi enn akkurat tollsatsen til USA, det er at vår eksport til Europa, som så går videre til USA, den blir hindret av de tollsatsene Europa får. Og samlet sett så viser det bare at ringvirkningene av tollen, de er alvorlige, og det er en svært dårlig idé.

Og jeg kan bare si det rett ut: Det er vanskelig å jobbe opp mot denne amerikanske administrasjonen. Vi har et utkast til en forståelse om økt handel med USA, som vi mener er ganske bra, men vi holder igjen på å inngå den med USA, fordi vi mener det er en uforutsigbarhet i hva de kan finne på å komme opp med av nye typer tiltak, tollsatser og reaksjoner.

Det siste nå var jo at president Trump ville innføre en toll mot Canada som straff for at en skogbrann i Canada hvor røyk hadde drevet fra Canada over til USA. Det skjer jo ikke akkurat fra Norge til USA, men det sier bare noe om vilkårligheten, som er alvorlig.

Men – gode venner, vi har stått i uvær før, og vi kan minne hverandre om at sjømatnæringens vekst ikke er blitt til av seg selv. Det er langsiktige investeringer, stor innsats fra næringen, som her på Senja, med oppturer og nedturer, og med politikk som har fulgt med. Vi er svært opptatt av det – Marianne, regjeringen og vi i Arbeiderpartiet. Og jeg tror jeg kan si på vegne av hele Stortinget.

Sjømatindustri, havbruk, fiskevelferd

Et av våre prioriterte prosjekter er å ha en framtidsrettet sjømatindustri i Norge – som skal skape arbeidsplasser, mer bearbeiding i Norge, mer verdiskaping, trygge jobber, særlig her i nord. Og økt bearbeiding av sjømat er kanskje en av de viktigste politiske målsettingene vi har – og det å bidra til det, med små og store beslutninger.

Havbruk er selvfølgelig en nøkkelnæring for mat, arbeid og verdiskaping. Men noen av de viktigste utfordringene ligger også i å håndtere miljøpåvirkningen. Og det må vi snakke ærlig og sant om. Stikkordene er lakselus, fiskevelferd og dødelighet. Og det vi konstaterer at dagens regelverk og dagens – skal vi si – oppmuntringer i systemet for at vi håndterer de utfordringene – de er ikke gode nok, og det må tas på alvor.

Og det tar vi på alvor, og vi gjør det også i nær dialog med næringene. Dere kjenner Dyrevelferdsmeldingen og Havbruksmeldingen og vi følger nå opp disse. Og vi må gjøre det med besluttsomhet – og i nær dialog med næringen. Vi er rede til å utvikle regelverket som kan bedre troverdigheten til havbruket, og derfor vil vi også legge om reguleringen av havbruk.

Målet er klart, og det tror jeg vi deler; å produsere mer og bedre, med lave utslipp og god fiskevelferd. Det er det vi må strekke oss etter.

Det er jo slik at oppdrett setter klare spor på havet, i havet og på havbunnen, og vi må jobbe for å begrense dem, enten det er i fjordene eller ute på det åpne hav, der vi nå åpner for en spennende, ny industri.

Jeg er glad for å få tid til en liten båttur i dag, og det er for også å sette søkelys på rekrutteringen til yrket som handler om fiskerne; kanskje det eldste yrket i norsk historie.

Der jobber regjeringen langs flere spor. Det å rekruttere de unge – og ha ordninger for det – det er viktig for oss. Jeg så det i Lofoten og Vesterålen før sommeren, og jeg får sett det også her nå. Det er bra – at de unge får prøve seg.

Fiskebestandene

Så er det også selvfølgelig utfordringen med forvaltningen av fisken i havet; å forstå endringene i ressursgrunnlaget, bestandene som migrerer og presset på bestander som vi må beskatte bærekraftig. – Dere har over tid opplevd nedgang i kvoter, og det forstår jeg er krevende.

Og så tror jeg vi også er enige om at når forskerne er tydelige, så er det også nødvendig. Vi må ta dette ansvaret. Kollaps i bestander har hendt i våre farvann før, som torsken utenfor Newfoundland. Den ble fisket ned på 60-tallet, og den kommer altså aldri tilbake. Vi kan ikke komme dit.

Så skal vi alltid søke å forvalte og regulere på en måte der vi spiller på lag med biologien – og med det jeg kaller bærekraft, langsiktighet og måtehold. Å forvalte med kunnskap.

Og nå er det vel slik at tegnene for 2027 kan vise at dette begynner å løfte seg litt. For torsk, for hyse, for blåkveite. Og da får vi håpe at dette er noe som kan sette et nytt spor. Dette opptar også regjeringen. – Marianne oppdaterer oss og vi jobber med det.

Det spiller også over i utenrikspolitikken, og dere vet dette – vi forvalter torsken som vi eier i kompaniskap med Russland. – Det er jo ikke bare enkelt nå, og vi jobber med å få forståelse i Europa for at det faktisk er nødvendig å jobbe med Russland for å forvalte dette. – Det er ikke en straff mot Russland å slutte med denne forvaltningen. Det er en straff mot fisken og mot alle som lever av den.

Og til nå så er dette at vi har klart å enes om kvoter med Russland i denne vanskelige situasjonen – det mener jeg er noe vi skal være fornøyde med. Så dette er mitt ene første hovedpoeng.

Nordområdene

Det andre (punktet mitt) er å være innom Nordområdene, som har vært Norges strategiske satsingsområde siden 2005 i regjeringen til Stoltenberg II, til Erna Solberg og også i min regjering.

Nordområdene er hjemme hos oss, og med så mye oppmerksomhet nå om nord – så er vårt mål det jeg vil kalle å ha idéforsprang – for hvordan vi forvalter og utvikler ressurser og livsgrunnlag i nord. Det er viktig for Norge, som er en stor aktør i nord, der Tromsø er den arktiske hovedstaden – i dette internasjonale samarbeidet – hvor vi har både forskning og ledende kompetanse. Så det er avgjørende for oss å kunne jobbe videre med det.

Vi satte i gang et forskningsprosjekt om forholdene i Polhavet (‘Polhavet 2050’) i fjor, og i forrige uke så nådde altså forskningsskipet Kronprins Haakon frem til Nordpolen – det første toktet i dette prosjektet. Og de nådde Nordpolen flere dager før tiden fordi det var mye mindre havis enn ventet. – Det sier noe om hva klimaendringene gjør.

Og til det å være Norge og nabo til Russland, 200 kilometer på land, enorme områder til havs. – Jeg var utenriksminister den gang og er statsminister nå, og jeg vil bare si; jeg er glad vi har en delelinje med Russland. Jeg er glad for at vi ikke har et omstridt område, slik vi hadde i 40 år, en disputt med Russland om grenser. Det er ikke der et lite land, en nabo, vil være.

I nord møtes innenrikspolitikken og utenrikspolitikken. Det tror jeg Nils-Ole (Foshaug) vet mer enn noen – som loset gjennom den store forsvarsreformen, som han fikk flertall blant alle partier på Stortinget om. Det er egentlig en stor styrke for Norge at vi i forsvarspolitikken har alle partiene bak; jeg vil gi alle partiene honnør for det – og også den viktige saksordføreren. Her treffer på en måte alle forhold hverandre, og vi må ha veldig god kunnskap om dette.

I Arktis så pågår det vi nå brutalt kan kalle stormaktsrivalisering; USA, Russland, Kina, India melder seg på og vi skal holde fast i ambisjonen – «High North, low tension». Vi er tjent med å holde lav spenning, og jeg tror det også er slik at våre naboer i øst er tjent med det.

Vi forvalter ressursene i nord, og derfor må vi og dere, aktørene i næringen, hele tiden ha de sammenhengene for øye. Så det er mitt andre punkt – og mitt tredje – og la meg slutte med det; det er viktig her på disse Husøy-dagene:

Beredskap og samfunnssikkerhet

Beredskap og samfunnssikkerhet – det er Totalforsvarsåret 2026. Alle stevner som dette bør ta pulsen på, og ha bevisstheten om, hva beredskap er, hva det krever av oss.

Og sjømatnæringen er jo – igjen – ‘våre øyner og ører langs kysten’. Så når vi nå har møter med den maritime næringen for å forstå hva bildet er langs kysten, så er det riktig å gå til myndigheter og direktorater. Men det å få kontakt med dere som er langs kysten og følger med, det er viktig for oss.

Og der er det ett tema som er kommet opp. – Og det er om vi har lagt for lite vekt på fisken og sjømaten i beredskapen og matvaresikkerheten. Og det tror jeg det er riktig å si – at det kan hende at vi har gjort. Men når vi har sett på dette med beredskap og mat, så har det vært å se på de områdene hvor vi kan få kritiske mangler. Det er jo ikke tilfelle her. – Men sjømat er noe Marianne jobber ekstra med å få folk til å forstå betydningen av – å spise fisk – å ha dette på menyen, for folkehelsen – så er selvfølgelig tilgangen til disse matressursene viktig også for beredskapen vår.

Nord-Norge og havområdene er også strategisk viktige for Norge, Norden og Europa, USA og Canada. Det gjør inntrykk på meg når jeg hører den canadiske statsminister si at ‘vi er også Norden’. Canada ser mot de nordiske landene. Den kanadiske statsministeren kommer til de nordiske statsministermøtene. Det er en betydelig historisk utvikling.

Og for å ta litt fra Forsvaret igjen, Nils-Ole; når Canada går inn i det norsk-tyske ubåtkjøpet og kjøper de samme ubåtene – så er det en fantastisk spennende strategisk utvikling i våre områder med et land vi skal ha nær kontakt med.

Og tenk det – om du seiler Nordøstpassasjen fra Yokohama i Japan til Rotterdam i Europa, så sparer du 40 prosent tid, i forhold til å seile den andre ruten hvor det er krig langs veien.

Så dette er bare et forvarsel. Vi vet ikke om 10, 20, 30, 40 år, men det er et forvarsel om hva denne sjøruten kan komme til å bety i områdene våre, og det må vi ta inn i vår forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Derfor er det viktig for oss – og jeg bruker mye tid på det – at land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland kan mer om nord, seiler mer i nord, men når vi har dem i våre farvann, så skal vi seile ved siden av. Vi skal ikke bare åpne døra og si at bare ta for dere, for vi kan håndtere dette. Vi vet hvordan vi skal opptre på en ansvarlig måte.

Mye av det som skjer i vårt forsvar fremover nå vil jo skje i nord. Vi deler brigader i nord, på land og ikke minst Sjøforsvaret, hvor vi får en komplett fornyelse av flåten; fregatter, ubåter og forsvarsavtaler med andre land. Så det er noe av det jeg vil si rundt det med beredskap.

Det andre temaet som er viktig med dette, er selvfølgelig knyttet til kraft. I går snakket energiministeren og jeg om hvordan vi skal nå forenkle prosessene betydelig for å bygge nett, bygge kraft, i godt samarbeid med kommunene. Og det er viktig.

Reiseliv er også viktig for det som skjer i nord, og i beredskapssammenheng.

Og det understreker egentlig mitt første poeng om at forvaltningen av naturressursene har utrolig mange dimensjoner ved hvordan vi har livskraft langs kysten, og også i samfunnet vårt.

Og på beredskap, la meg bare avslutte med dette poenget: Jeg er tidligere generalsekretær i Røde Kors. Og der sa vi det slik at den som kjenner et samfunn i normal tilstand, kjenner samfunnet best ellers også – om det skjer noe som er uforutsett. Og beredskap handler også om ekstremvær, strømbrudd, databrudd, at veien stenges på grunn av skred, o.l. Hvor godt forberedt er vi da? Hva er plan B?

Og derfor så er dette noe alle bedriftene våre også må tenke gjennom – i en tid som er mer utsatt. – Hvordan er bedriften sikret? Er det adgangskontroll? Hvordan deler vi informasjon om hva vi driver med?

Alle disse spørsmålene må vi faktisk nå stille oss, store og små, og her har vi nå lagt frem en Nasjonal sikkerhetsstrategi. – For første gang, i Norge, la vi frem den i fjor. Den er kort, bare noen og 20 sider, og jeg inviterer alle til å lese den. Jeg tror det er nyttig for det vi er i nå.

Men – som sagt – til slutt, både i beredskap, bosetting og god forvaltning, så er det menneskene, kunnskapen og handlekraften som er det avgjørende.

Derfor er det en stor glede å være tilbake på Husøydagan. – Gratulerer med det, og tusen takk for oppmerksomheten!